• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 1328

Innholdsfortegnelse
Del A
Del B – Oppgave 3
Kilder:

Utdrag
Del A
Stolt historie og spennende fremtid

I OHG sin skole-brosjyre til «Åpen dag» i mars 2021 er formålet å få 10. klassinger i Oslo til å interessere seg for skolen.

Både etos, logos og patos blir brukt som retoriske virkemidler for å overbevise 10. klassinger og deres foreldre om at OHG er den rette skolen for dem eller deres barn. Allikevel er patos det mest dominerende virkemidlet.

Allerede i tittelen er det lagt vekt på patos, da det står skrevet «På OHG blir du en del av en stolt historie – og en spennende fremtid».

Her appelleres det til leserens følelser gjennom å vekke tanker om være en del av et stolt felleskap. I tillegg er patosappellen klar i det andre avsnittet hvor ledelsen beskriver følelsene tidligere elever har sittet igjen med etter endt skolegang.

Det blir nevnt «stor glede», «viktig nettverk» og «tillit og vennlighet». På denne måten gis det en indikasjon på hvordan skolegangen vil bli og en følelse av at du ikke er alene.

Det er også små innslag av etos og logos gjennom skole-brosjyren. I tredje avsnitt fortelles det om skolens historie som strekker seg tilbake til 1875.

Denne logosappellen kan overbevise leseren ved å beskrive en godt etablert skole med lang erfaring. Samtidig avsluttes teksten med «Hilsen ledergruppen», plassert over et bilde av syv velkledde, blide voksne.

På den måten bygger avsenderen opp en troverdighet ved å vise ansikt, og i tillegg presisere at dette kommer fra skolens ledelse som sannsynligvis kun har gode intensjoner.

Del B – Oppgave 3
Litteratur som våpen

Gjennom historien har forfattere over hele verden engasjert seg i samfunnsdebatten gjennom sin litteratur.

Litteraturen har blitt brukt som virkemiddel for å få folk til å stille samfunnskritiske spørsmål til autoritetene og menneskene rundt seg.

Flere tidsepoker opp gjennom historien har hatt som formål å sette problemer under debatt. Spesielt i opplysningstiden og realismen, men også i senere tider.

Blant annet skrev Camilla Collet om kvinnelige forfattere i samtiden og Nordahl Grieg krigslyrikk under krigsårene hvor han kritiserte krigføringen og beskrev sine følelser rundt den.

I senere år har Sara Omar stilt spørsmål rundt islam og Koranens legitimering av ekstrem kvinneundertrykkelse gjennom romanen Dødevaskeren.

Samtidig skriver Maja Lunde om den høyst aktuelle debatten rundt klima og forurensing gjennom sin roman fra 2015, Bienes historie.