Oppgavebeskrivelse
I denne artikkelen vil jeg ta for meg livsløpet til en plante.
Først litt generelt om planter og generasjonsutvikling, og deretter pollinering og befruktning, inkludert noen eksempler.
Innholdsfortegnelse
Planteriket og generasjonsutvikling
7.1 Utviklingen av planteriket
7.2 Formering hos planter
7.3 Generasjonsveksling hos planter
Sammenlikning av kjønnsgenerasjonen og sporegenerasjonen
Pollinering og befruktning
Tilpasninger til pollinering
Tilpasninger til spredning
Utdrag
Vi deler planteriket inn i moser, karsporeplanter og frøplanter. Moser har verken røtter eller noe spesialisert ledningsvev som transporterer vann med næringsstoffer.
Alle deler av mosen er absorberende, det vil si at de er mer eller mindre svampaktige, og vannet blir trukket passivt inn i plantene. Derfor er de små.
Karsporeplantene deles inn i tre klasser: bregner, sneller og kråkefotplanter. Hos disse plantene finner vi ledningsvev med vedrør og silrør. Karsporeplantene er også landplanter, men på samme måte som mosene er de avhengige av vann.
De har kar, det vil si ledningsvev, og de formerer seg med sporer, derav navnet. Vi finner også stengel og blad og et utviklet rotsystem.
Frøplantene skiller seg fra alle andre planter ved at de utvikler frø fra frøemner. I frøemnene blir det dannet eggceller. Frøplantene deles i to undergrupper: de nakenfrøete og de dekkfrøete.
Hos nakenfrøete planter sitter frøene åpent eller nakent uten noen beskyttende fruktvegg utenpå.
I Norge har vi bare fire typer, nemlig barlind, furu, gran og einer. Hos dekkfrøete planter er frøene omgitt av en fruktvegg. De deles videre inn i to klasser: enfrøbladete og tofrøbladete.
---
Kjønnet formering gir en genetisk variasjon som kan være svært viktig for artens tilpasning til endringer i miljøet, men samtidig kan den også ødelegge en allerede eksisterende god tilpasning.
I tillegg brukes det mye energi for å produsere de delene av planten som danner kjønnsceller. Hos noen arter med vindbestøvning vil bare et fåtall pollen treffe riktig arr, hvilket også er sløsing med energi.
Ukjønnet formering hos planter som allerede er godt tilpasset miljøet, betyr at de kan fortsette å produsere avkom som er like godt tilpasset.
Den ukjønnete formeringen gir kopier av «morplanten», kopier som inneholder identiske gener, det vil si med de samme egenskapene.
Legg igjen en kommentar