Oppgavebeskrivelse
Rotas oppgave: Rota fester planten til underlaget, tar opp vann og mineraler fra jorda og transporterer dette inn i stengelen. Hos mange planter, slik som hos poteten, er rota også et viktig lagringsorgan.

Utdrag
Rotas bygning: Ser vi på snittet av ei rot, vil vi ytterst finne en ytterhud.

Ytterhuden er ofte dekket av et tynt beskyttende vokslag, kutikula, men dette forhindrer ikke vannopptaket fordi vannopptaket hovedsakelig skjer gjennom rothårene, som befinner seg et stykke fra rotspissen.

Rotspissen er dekket av en rothette som beskytter rota etter hvert som den vokser nedover i jorda.

Rothårene er tynne utposninger av celler i ytterhuden, som øker rotas overflate flere tusen ganger og dermed gjør vannopptaket effektivt.

Rothårene kan dessuten produsere sidegreiner, som øker vannopptaket enda mer. Innenfor ytterhuden finner vi barken, hvilket vanligvis er det tykkeste laget av rota.

Det er her lagring av stivelse er aktuelt. Barken består av løstsittende celler med luftrom mellom. Innenfor barken finner vi innerhuden. Her er cellene tettsittende.

De har seks flater, omtrent som en terning, hvor fire av de seks flatene skiller ut suberin, et voksaktig og vannavstøtende stoff som danner sammenhengende bånd, såkalte casparyske bånd.

De to andre flatene har normale vegger og cellemembraner slik at vann kan passere.

På den måten kan innerhuden lettere kontrollere og regulere vann og næringssalter som skal videre til sentralsylinderen, som er plassert midt i rota. Innenfor innerhuden ligger altså sentralsylinderen.

Det ytterste laget av sentralsylinderen er pericykelen, og pericykelen er viktig fordi den produserer siderøtter.

Sentralsylinderen består av ledningsvev, altså silrør og vedrør, og resten av sylinderen er fylt med grunnvev.

I rota er ledningsvevet plassert i midten fordi rota må være bøyelig når den vokser nedover gjennom jorda, og trykket er stort ytterst.

På den andre siden ligger ledningsvevet spredt eller ordnet langs ytterkanten i stengelen, det er fordi ledningsvevet stiver opp stengelen som skal holde opp blomster og blad.

Transport i rota: Opptak av vann og næringssalter skjer gjennom overflaten i den nederste delen av rota, men hovedsakelig gjennom rothårene.

Næringssalter fraktes da inn gjennom ytterhuden ved aktiv transport, med næringssalter menes forskjellige ioner, hvor noen trengs i relativt store mengder, som karbon, oksygen, hydrogen, fosfor, mens andre trengs i veldig små mengder, som sink og jern.

Hvilke ioner som blir tatt opp, er tilfeldig, men dersom planten ikke får absorbert de ionene den trenger, så vil den dø – geologi og jordsmonn har derfor mye å si for hvilke planter vi finner hvor, derfor finner vi planter som trenger kalsium i kalkrike berggrunner.

Vann fraktes inn gjennom ytterhuden ved osmose. Rota skiller ut noen ioner samtidig med at den absorberer andre, og derfor endres den kjemiske sammensetningen i jorda rundt røttene.

Vann har to transportveier i rota, det vil si gjennom barken. Den ene veien går ut på å fraktes via cytoplasmaet i cellene, altså via kanaler mellom cellene.

Det er kanaler som forbinder alle levende celler. Den andre veien er gjennom cellenes cellevegger og cellemembraner.

Uavhengig av hvilken vei vannet tar, så møtes veiene i innerhuden, her er det kun én mulighet.