Feltbiologi | Oppgave

Innholdsfortegnelse
1 Feltmetoder 5
1.1 Vegetasjonsanalyser 5
1.1.1 Ruteanalyser 5
1.1.2 Linjeanalyser 10
1.1.3 Utfylling Av Analyseskjema Og Innsamling Av Arter 12
1.1.4 Feltutstyr Til Vegetasjonsanalyser 12
1.1.5 Etterarbeid 13
1.2 Innsamling Av Dyr På Bakken Og I Lufta 17
1.2.1 Invertebrater 17
1.2.2 Håndtering Av Materialet 22
1.2.3 Vertebrater 22
1.3 Ferskvannsanalyser 23
1.3.2 Innsamling Av Organismer 23
1.3.1 Fysiske/kjemiske Parametere 25
1.3.3 Feltutstyr 27

2 Skog 28
2.1 Vegetasjon 28
2.1.1 Barskog 28
2.1.2 Løvskog 29
2.1.3 Jordprofiler I Skog 30
2.1.4 Vegetasjonssjikt Og Vanlige Plantearter I Skog 32
2.1.5 Snauhogst-Vegetasjon 32
2.2 Dyr I Skog 34
2.2.1 Invertebrater I Bar- Og Løvskog 34
2.2.2 Fugl- Og Pattedyrfaunaen I Skog 34
2.2.3 Dyr I Bunnsjikt Og Jord (Jordbunn) 35

3 Innsjø Og Tjern 36
3.1 Vegetasjon I Ferskvann 38
3.1.1 ØKologiske Parametere Og Tilpasninger Hos Plantene 39
3.2 Dyr I Ferskvann 40
3.2.1 Invertebrater 40
3.2.2 Vertebrater 41
3.3 Plankton I Ferskvann 42
3.4 Innsjøtyper 43
3.4.1 Nærinsfattig Innsjø (Oligotrof Innsjø) 43
3.4.2 Næringsrik Innsjø (Eutrof Innsjø) 44
3.4.3 Myrvannsjø (Dystrof Innsjø) 45

4 Myr 45
4.1 Regnvannsmyr (Ombrogen Myr) 46
4.2 Jordvannsmyr (Minerogen Myr) 46
4.2.1 ØKologiske Faktorer - Tilpasninger Hos Myrplantene 47

5 Havstrand 48
5.1 Beskyttet Strand - Akkumulasjonsstrand 49
5.2 Eksponert Strand 51
5.3 Strandberg 53
5.4 Saltets Betydning for Vegetasjonen I Sprøyte- Og Sjørokksonen 54
5.5 Plankton I Havet 56

6 Appendix 57

Utdrag
Hvorfor gjør vi feltarbeid?
For å forvalte naturen på en bærekraftig måte er det viktig å innhente observasjoner og data fra ulike naturtyper ved hjelp av gode og gjenprøvbare metoder.

Under feltarbeid samler vi data om levende- og ikke-levende faktorer i fra ulike miljøer. Denne informasjonen kan vi bruke på mange måter; til arealplanlegging, til å lage skjøtselsplaner eller til å forstå og dokumentere endringer i habitater forårsaket av f.eks. klimaendringer eller påvirkning av forurensing.

1 FELTMETODER
1.1 Vegetasjonsanalyser

Når vi skal analysere og beskrive vegetasjonen i et område er det viktig å gjøre systematiske registreringer og innsamlinger. To vanlige metoder er ruteanalyse og linjeanalyse. Ruteanalyser bruker vi når homogen vegetasjon skal kartlegges, mens linjeanalyse brukes når det er gradvise endringer i vegetasjonen som skal undersøkes.

Rutene
1.1.1 Ruteanalyser

Rutene er oftest kvadratiske. Størrelsen kan variere, men vanligvis bruker vi 1m × 1m store ruter (Figur 1).

Rutene kan lages som ei fast ramme av aluminium, men to 2-meters tommestokker som bøyes i vinkel slik at de til sammen lager ei rute på 1 m2 kan vel så gjerne brukes. Tommestokker er lettere å ta med ut i felt enn faste rammer.

Det kan være hensiktsmessig at læreren er med på å bestemme hvor rutene skal legges slik at de blir representative for vegetasjonen som skal undersøkes.

Figur 1. En rute av aluminiums rammer som er 1m × 1m stor.
Ruten er delt inn i 25 småruter ved bruk av hyssing. Dekningsgrad av legoklosser demonstreres for lektorstudenter i klasserommet. Foto: Tone F. Gregers.

Bruk et kompass (f.eks. kompass på smarttelefon) for å plassere rutene slik at de blir liggende i nord syd retning.

Kompasset brukes også til å finne hvilken retning rutene heller. Helningsgrad kan vi måle ved bruk av klinometer, eller vater på mobiltelefonen.