Innledning
En gang på slutten av 800-tallet var den nordnorske høvdingen Ottar i England.
Der fortalte han om sitt hjemland, «nordmennenes land», som han også kalte for «Nororvegr», det vil si «nordveien» eller «landet mot nord» - og derfra strammer navnet Norge.
Ottars Norge var ikke noen politisk enhet, det vil si at nordmennene ikke var underlagt noe felles styre.
Utdrag
Arven fra Harald Hårfagre: Harald Hårfagre regnes som den første rikssamleren.
Han seiret over sine fiender i et berømt slag ved Hafrsfjord omtrent den tiden Ottar fortalte engelskmennene om Nororvegr.
Vi vet ennå ikke mye om han, men det er sannsynlig at han hadde kontroll over Sørvestlandet – her rådde han over flere kongsgårder som han gjestet med jevne mellomrom for å skaffe seg og sine menn underhold.
I et bondesamfunn måtte de bo på store gårder som de eide eller hadde tatt fra sine fiender.
Sørvestlandet var et sentralt område, her kunne en konge kontrollere den viktige skipstrafikken langs kysten og skaffe seg inntekter fra den.
Haralds sønner Eirik Blodøks og Håkon den gode har bidratt til å samle Norge.
Håkon den gode skal ha bidratt til to institusjoner. Før fantes det bygdeting der bøndene møttes for å drøfte felles saker. Nå ble det i tillegg opprettet to store lagting.
På lagtinget møttes bøndenes representanter, vedtok lover og avgjorde rettssaker innenfor sitt område.
Her kunne kongen forhandle med bøndene om saker som han ønsket å gjennomføre, og bøndene kunne bli enige med kongen om hvordan han skulle håndheve lov og rette, holde fiender unna og sikre freden.
Den andre institusjonen var leidangen, som utgjorde et militært oppbud av bønder.
I en krisesituasjon kunne kongen innkalle leidangen, og bøndene måtte stille med skip, mannskap, kost og våpen for å forsvare landet under kongens ledelse.
Kongen omga seg alltid med en krets av væpnede menn, en hird. Leidangen hadde den fordel at den ikke, slik som hirden, kostet kongen noe i fredstid.
Men ble det krig, kunne kongen støtte seg på leidangen ved siden av hirden.
Med leidangen hadde han fått adgang til en større styrke når det knep. Det fantes også et varslingssystem i tilfelle krig.
Langs kysten ble det bygd varder og klargjort bål, som skulle tennes når fienden sto i landet og det var behov for leidangen.
Legg igjen en kommentar