Innledning
To ulike dikt, "Jeg velger meg april" og "Revolusjonens røst", er skrevet på to forskjellige tidspunkter. De har ulike temaer og tilsynelatende ulik tankegang og bakgrunn, men felles for begge er at de handler om forandring.
I denne analysen vil jeg først tolke hvert dikt individuelt, før jeg ser på likheter og ulikheter mellom dem.
Utdrag
I diktet "Revolusjonens røst" gjentar Rudolf Nilsen setningen "Jeg velger meg april!" to ganger, en gang i begynnelsen av hver strofe.
Dette gir ikke bare en påminnelse om temaet, men bidrar også til å bygge opp strukturen i diktet. Selv om setningen er den samme, tillater gjentakelsen ham å endre argumentasjonen fra "i den det..." til "fordi den...".
Argumentasjonen baserer seg på ideen om at forandring er positivt. Dette viser seg i måten han entusiastisk forklarer hvordan sommeren overtar for vinteren.
Spesielt tydelig blir dette i setningen "dog fred er ei det beste, men at man noe vil" - det er bedre å ville noe enn å ha fred. Dette kan tolkes videre, noe som vil bli diskutert senere.
Rudolf Nilsen var sterkt påvirket av både kommunismen og moderniteten, og begge disse inspirasjonene kommer tydelig fram i dette diktet.
Ifølge ideene bak det moderne prosjektet skal litteratur hjelpe til med å forbedre samfunnet ved å presentere politiske idealer og engasjere til forandring.
I dette diktet personifiserer han kommunismen ved å gi den kommunistiske revolusjonen stemme slik at den kan tale for seg selv.
Røsten ønsker de rene og ranke, faste og sterke, bitre og steile, kort sagt de best disiplinerte mennene til å kjempe for seg.
Som nevnt tidligere, har diktet en fast rytme som gir et inntrykk av marsjering. Dette, sammen med gjentakelsen, gir diktet en følelse av den disiplinen og selvkontrollen en revolusjon krever.
Legg igjen en kommentar