Innledning
Kant begrunner sitt syn på menneskets ansvar og frihet med at mennesket har en unik evne til å tenke og handle rasjonelt.
Dette innebærer at mennesket har frihet til å velge sin handling og ta ansvar for konsekvensene av handlingene sine.
Kant mener også at det er et moralsk imperativ å handle ut fra plikt og ikke bare ut fra egne interesser eller lyster.
Dette innebærer at vi må følge universelle moralske prinsipper som respekterer andre menneskers verdighet og rettigheter.
For Kant er det en nær sammenheng mellom det å handle og det å vite. Vi kan ikke handle moralsk riktig uten å ha kunnskap om hva som er riktig og galt.
Samtidig vil handlingene våre påvirke kunnskapen vår og vår forståelse av verden. Derfor er kunnskap og handling to sider av samme sak i Kants etikk.
I motsetning til Kant vektlegger utilitarismen konsekvensene av en handling for å avgjøre om den er god eller ikke.
En handling er god hvis den fører til størst mulig lykke for flest mulig mennesker.
Kant ville argumentere for at dette er et utilstrekkelig grunnlag for moral fordi det kan føre til at noen mennesker blir ofret til fordel for andre.
Kant mener at det er viktigere å respektere menneskers verdighet og rettigheter, uavhengig av konsekvensene av handlingene våre.
Utdrag
Ifølge utilitarismen teller alles lykke like mye når man skal vurdere nytten av en regel eller handling.
Dette kan føre til at en handling som ser ut til å være god, kan anses som dårlig hvis den ikke fører til størst mulig lykke for flest mulig mennesker.
For eksempel, hvis alle ønsket at en person som holdt på å drukne skulle dø, ville det å redde ham påføre alle disse menneskene ulykke.
Dermed ville handlingen ikke bli ansett som god fordi den ikke førte til størst mulig lykke for flest mulig.
Dette viser hvordan utilitarismen skiller seg fra Kants etikk, hvor handlinger blir vurdert ut fra plikt og sinnelag, ikke konsekvensene de fører med seg.
Legg igjen en kommentar