Innledning
Oppgaven tar for seg Platon og hans politiske filosofi og om den stemte overens med idealene i det demokratiske Athen. Først vil den se på starten av Vestens filosofihistorie og deretter fokusere på Platon og hans politiske tenkning.
Vestens filosofihistorie kan spores tilbake til rundt 600 f.Kr i områdene rundt det indre middelhavet, som omfatter mer enn bare dagens Hellas.
Den greske verden strakte seg fra Italia i vest til Lilleasia i øst. I disse områdene hadde det utviklet seg politisk-sosiale enheter kalt polis, som betyr bystat.
Disse bystatene lå ofte langs kysten og ble knyttet sammen av sjøfart. Bystatene besto av en bykjerne og et omkringliggende jordbruksområde.
I bykjernen fant man fellesanlegg som teatre, som var rammen for fellesskapet som var større enn individet. Det var her menneskene i alle sosiale lag møttes og delte noe felles.
Rundt perioden da Platon levde, var det greske samfunnslivet i store endringer, både kulturelt, økonomisk, politisk og religiøst. Alfabetet ble tatt i bruk, og religion gikk fra å være en liten del av samfunnet til å bli en del av den enkeltes liv.
Utdrag
Platons idealstat, som han beskriver i sitt berømte verk "Staten", er inndelt i tre klasser: voktere, hjelpere og arbeidere. I toppen av hierarkiet er en klasse av profesjonelle ledere som kalles voktere.
Under disse er en klasse av hjelpere som skal sette vokternes bestemmelser ut i livet og beskytte staten mot ytre og indre fiender. Nederst i hierarkiet finner vi de næringsdrivende, bøndene, håndverkerne og handelsmennene.
Platons idealstat er lik sjelen, i henhold til Platons syn på sjelen. Sjelen er også sammensatt av tre deler: fornuft, vilje og begjær.
For å skape en god balanse mellom klassene i samfunnet, mente Platon at man måtte gjøre det på samme måte som når man ønsker å skape en god og harmonisk sjel.
En harmonisk sjel har fornuften som leder over de andre delene av sjelen. For å gjøre dette best mulig, må den ha visdom. I en god stat har vokterne en tilsvarende oppgave.
De er statens "fornuft" og skal styre over de andre samfunnsklassene. For å gjøre dette best mulig, må vokterne ha visdom.
En annen kjennetegn på en god sjel er at viljen har mot til å sette fornuftens avgjørelser ut i livet. I en god stat har hjelperne samme oppgave.
De er statens "vilje" og skal sørge for å gjennomføre det vokterne bestemmer. På samme måte som viljen i en harmonisk sjel trenger mot for å utføre sin oppgave, må hjelperne i en god stat utvikle mot for å utføre sine oppgaver best mulig.
Legg igjen en kommentar