Innledning
«Industriland, i-land, er en generell betegnelse på land i den rike, industrialiserte del av verden, hovedsakelig Europa, Nord-Amerika, Oseania og enkelte land i Asia» (Ravndal, 2020).
I denne oppgaven skal jeg ta for meg den industrielle revolusjon. Hvor jeg skal drøfte om positive og negative konsekvenser, som var med på å forandre Norge på 1800-tallet.
Den industrielle revolusjonen tok fart på 1700-tallet i England, som var en overgang fra jordbrukssamfunn til industri og urbanisering, håndverk og muskelkraft til fabrikkproduksjon og maskinkraft.
Utdrag
Fabrikkene ble større og større og etter hvert hadde en stor betydning for befolkningen i Norge.
Dette ble derfor positivt for befolkningen, med større fabrikker, jo flere arbeidsplasser og arbeidere.
Ettersom at det var i storbyene fabrikken ofte ble plasser, var det her menneskene måtte jobbe.
Dette betydde at det var mange mennesker som bodde på bygda, som måtte flytte inn til byene for å kunne jobbe.
Det var fler og fler mennesker som flyttet til byene ettersom at det var der jobbmulighet var. Med at flere mennesker fikk arbeide, tjente de penger og fikk lønn.
Dette gjorde at arbeiderne fikk mer penger som de brukte på mat, drikke og tekstiler. Lønnen for arbeidet var ikke høy, men gjorde det litt lettere.
Økning i befolkningen i Norge gjorde at masseproduksjonen var mulig, og arbeidersamfunnet ble vokste og ble større.
Menneskene som levde i byene fikk positiv forandring, bedriftene de jobbet for kunne som oftest tilby en billig bolig.
Arbeidsdagene varte til klokken seks i hverdagen, mens på lørdager jobbet de kun til klokken ett, og hadde fri på søndager.
Med ikke hele arbeidsdager, gjorde at de hadde fritid hvor de kunne holde på med fritidsaktiviteter som sport og fornøyelser.
De fleste var knyttet til en menighet og brukte fritiden på veldedighet. Det nye arbeidersamfunnet ble en viktig sosialplattform for arbeiderne hvor det ble tilbrakt mye tid med fest, kurs og andre fellesaktiviteter.
Med inntekten for arbeide det gjorde, kjøpte de varer og tjenester og bidro til nye virksomheter selv.
Arbeidernes egne kjøpekraft genererte med andre nye virksomheter, og noen fabrikker tjente seg veldig rike, takket være deres arbeidskraft og innsats (Rösler, M., 2020).
På den andre siden var det negative utfall av den industrielle revolusjonen. Livet til arbeiderne var ikke regulert av avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Bedriftseierne kunne velge selv hvem de skulle ansette og si opp etter personlig innfall.
Legg igjen en kommentar