Den industrielle revolusjon | fordeler og ulemper?

Innledning
I løpet av utallige år har den industrielle revolusjonen vist seg å være den mest avgjørende endringen som har formet menneskehetens fremtid.

Den introduserte nye metoder for å løfte mennesker ut av trange kår og inn i en moderne verden fylt med teknologi, banebrytende medisiner, forbedrede levekår, arbeidsplasser og fabrikker som effektivt produserte varer til en mer overkommelig pris.

Mens vi kan reflektere over de positive endringene den industrielle revolusjonen har brakt med seg, kan vi ikke ignorere den krevende reisen som har ledet oss dit vi er i dag.

Selv om den har bidratt til vår nåværende velstand, kan den også ha vært årsaken til vanskelighetene folk opplevde i den tiden den pågikk.

Skillelinjer mellom samfunnsklasser, forurensning og tette byområder var konsekvenser av denne revolusjonen, der flertallet som arbeidet led.

Når vi ser tilbake i tid, kan vi ikke unngå å spørre oss selv om den industrielle revolusjonen ville vært like positiv dersom vi betraktet de gunstige aspektene uten å ta de utfordrende sidene i betraktning.

Utdrag
«Barnearbeid reguleres i Norge av arbeidsmiljølovens (aml.) kapittel 11. Barn som er under 15 år, skal som hovedregel ikke utføre arbeid.

Det samme gjelder skolepliktige barn over 15 år. I praksis betyr dette at forbudet gjelder inntil barnet har fullført grunnskolen, vanligvis når det er 15/16» (Jahkheln,2017).

I dagens samfunn er det forbudt for barn å arbeide, men under den industrielle revolusjonen var situasjonen annerledes. I et utdrag fra en offentlig komitérapport fra 1842 i England delte en elleve år gammel jente sin erfaring.

Hun avslørte at hun pleide å stå opp klokken 2 om morgenen for å begi seg til gruvene der hun arbeidet. Hennes oppgave var å fylle tønner som veide hele 220 kilo.

Hun beskrev arbeidet sitt som en uforlignelig kamp og en utfordrende oppgave. Denne historien representerer bare én av mange lignende beretninger fra barn som levde under den industrielle revolusjonen.

Selv om det helt sikkert var barn som ble pålagt enda mer krevende oppgaver, er dette et eksempel på den belastningen de bar.

Disse barna arbeidet lange dager, ikke bare for å støtte foreldrenes økonomi, men også for å overleve i en utfordrende tid.

«Mot slutten av 1800-tallet begynte andre land å ta etter Storbritannia. Nye fagforeninger og sosialistpartier presset på for å få arbeidervernlover og en sosiallovgivning som innførte trygder og ga hjelp til mennesker som uforskyldt led nød» (Eliassen, 257).