Innledning
Som en 17 år gammel jente har jeg brukt mobiltelefon så lenge jeg kan huske, og har vært en trofast iPhone-bruker i 4 år. Jeg har vokst opp i en tid der mobilbruk er en helt normal ting, og det å sjekke mobilen minst hver halvtime har blitt en vane for meg.
Jeg kan ikke forestille meg livet mitt uten mobiltelefonen, da det har blitt en integrert del av min generasjons hverdag. Det nest siste avsnittet i teksten resonerer spesielt godt med meg personlig.
Utdrag
Det er også irriterende når man er på kino og folk glemmer å skru av telefonen, og den plutselig ringer. Det er til og med blitt rapportert om tilfeller hvor dette har skjedd i begravelsesseremonier. Dette er helt uakseptabelt!
Mange nordmenn ignorerer mobilforbudet mens de kjører bil, og det er skremmende. Mange bilulykker har blitt forårsaket av at folk sender tekstmeldinger og ringer mens de kjører. Selv om det er ulovlig å snakke eller sende meldinger mens man kjører, er det utrolig mange som ikke overholder dette forbudet.
Mange lærere opplever utfordringer med elevers mobilbruk i timene. Det er vanlig at elevene sitter og sender meldinger, bilder og chatter med hverandre.
Dessverre blir mobilen også brukt til juks under prøver, da den er lett å gjemme unna fra lærerens oppmerksomhet. Dette er et økende problem i dagens skoleverk, og det krever en helhetlig tilnærming for å finne en løsning.
Vi må ikke glemme en annen ulempe med mobiltelefoner, nemlig at de kan ødelegge ordforrådet vårt. Det er mange som sender tekstmeldinger og bruker forkortelser som "Hakke" for "Har ikke", "HLGN" for "Helgen" og "NDLI" for "Endelig". Det finnes mange slike eksempler.
Er mobilbruk egentlig asosialt? Svaret er både ja og nei. Foreldrene mine påstår alltid at jeg er asosial når jeg sitter på mobilen og snakker med venner på rommet.
Men jeg tenker at jeg er sosial fordi jeg jo faktisk snakker med vennene mine! Men hvis vi er på en fest med andre venner, og noen sitter og chatter på mobilen sin, vil jeg kalle det asosialt.
Legg igjen en kommentar