Innledning
Den 23. juni 2016 vil alltid bli husket som en skjellsettende dag i britisk historie og for den europeiske unionen.

Denne dagen markerer starten på Storbritannias reise ut av EU, ledet av statsminister Theresa May, som svar på den knappe folkeavstemningen der 51,9% stemte for Brexit. Dette resultatet sendte sjokkbølger gjennom det overnasjonale EU-samarbeidet.

Samtidig som Storbritannia beveger seg mot utgangen fra EU, er Frankrike på randen av sitt eget politiske jordskjelv med presidentvalget våren 2017. Marine Le Pen, lederen av det høyrepopulistiske partiet Nasjonal Front, har steget frem som en av favorittene til å vinne valget.

Hennes valgseier ville kunne bety et alvorlig tilbakeslag for EU-samarbeidet, ettersom hun har lovet å arrangere en folkeavstemning om Frankrikes EU-medlemskap bare seks måneder etter sin eventuelle innsettelse.

Dette potensielle "Frexit" scenariet kan utgjøre en katastrofe for EU, og noen mener til og med at det kan signalisere slutten på dagens EU, ifølge Nick Sitter, en fremstående professor i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI.

Utdrag
I teorien står Norge overfor tre alternativer når det gjelder forholdet til EU. Vi kan søke fullt medlemskap i EU, beholde vår eksisterende avtale gjennom EØS, eller trekke oss helt fra EØS-avtalen.

Sistnevnte alternativ har imidlertid lite støtte blant den norske befolkningen og er derfor lite realistisk. EU-medlemskap har vært en pågående politisk diskusjon i flere tiår og forblir høyaktuell i dag.

De to hovedområdene som debatteres mest innen norsk politikk angående EU-medlemskap er tilgang til det europeiske markedet og kontroll over våre egne ressurser, samt politisk innflytelse.

EØS-avtalen er ikke knyttet til et felles marked for landbruksprodukter og inkluderer heller ikke en felles fiskeripolitikk. Dette ble insistert på av den norske staten for å beskytte vår landbruksindustri og for å sikre vår nasjonale selvstendighet og kontroll over ressursene våre i tilfelle kriser.

I Norge er det bred enighet om å beskytte vår landbruks- og fiskerisektor, men det er også utfordringer. For eksempel har EU flere ganger beskyldt den norske oppdrettsnæringen for prisdumping på norsk laks, noe som har ført til at europeiske oppdrettere ikke kan konkurrere.

Som svar har EU innført straffetoll på norsk lakseeksport. Et fullt EU-medlemskap ville potensielt gi økt markedsadgang og sette en stopper for disse tollene, noe som ville gagne norsk oppdrettsnæring. Til tross for dette har fiskerne i Norge uttrykt betydelig motstand mot et mulig EU-medlemskap.