Opplysningstidens idéer | Den amerikanske, franske & industrielle revolusjon

Title: fagartikkel historie

Innholdsfortegnelse
Opplysningstid og styresett
Opplysningsfilosofene
Den Amerikanske Revolusjonen
Declaration of Indipendence
Den Franske Revolusjonen
Nasjonalforsamlingen
Menneskenes rettigheter og grunnloven
Den industrielle revolusjonen
Sosiale følger av industrialiseringen
Konklusjon
Litteraturliste

Utdrag
Opplysningstiden besto av mange betydningsfulle filosofer, en av de var britiske John Lock.

Pedersen skriver at han mente at statens viktigste oppgave var å sikre innbyggernes grunnleggende rettigheter.

På denne måten burde makten fordeles på flere instanser og at det skulle være et samspill mellom innbyggerne og myndighetene.

Han var en motstander av eneveldet og mener at mennesker skal ha rett til liv, frihet og eiendom.

I tillegg skal makt bygges på folkesuverenitetsprinsippet, der all statsmakt og styring av samfunnet kommer fra folket eller folkevalgte leder. (A.Pedersen.2017)

John Lock inspirerte senere filosofer som franske Charles Montesquieu (1689-1755).

Som Madsen mfl., forteller, var han mest opptatt av hvordan samfunnet ble styrt og var ingen tilhenger av eneveldet.

Hans tanker var at makten måtte deles mellom flere institusjoner og ikke bare være hos kongen og hans nærmeste.

Montesquieu ville ha den utøvende, dømmende og lovgivende makten adskilt.

En filosof som ikke var negativ til enevelde var Voltaire (1694-1778).

Han mente kongen måtte styre fornuftig og legge vekt på borgerens velferd og var mer opptatt av menneskenes grunnleggende rettigheter.

Voltaire var en forkjemper for religionsfrihet og ytringsfriheten og et av hans mest kjente sitater er «Jeg avskyr det du skriver, men vil ofre livet for din rett til å skrive det» (Madsen et al., 2014, s. 124).

Madsen m.fl. skriver at Rousseau (1712-1778) var filosofen som var mest opptatt av folkets felleskap i samfunnet og at allmennviljen og ikke kongen var den største autoriteten.

Et kjent sitat er; «Mennesket er født fritt, og det er overalt i lenker», og med dette mente han at man hadde innrettet politiske systemer som ikke tillot mennesket å leve fritt.

Rousseau skrev flere bøker som for eksempel Om samfunnspakten, som ble utgitt i 1762, dette skriver Kolderup m.fl.

Denne boken har senere blitt kalt «den franske revolusjons katekisme» (Kolderup & Svendsen. 2019) Disse ideene var revolusjonære på 1700 tallet, synet på staten og statsstyre var i ferd med å endres.

Selv om opplysningsfilosofene fortrinnsvis var franske, britiske og tyske skriver Madsen m.fl., at det var først i Amerika tankene deres fikk store følger. (Madsen m.fl. 2014. s. 124-125)