Opplysningstidens idéer | Den amerikanske, franske & industrielle revolusjon

Title: fagartikkel historie

Opplysningstidens idéer skapte den amerikanske, den franske og den industrielle revolusjon.

Innhold
Opplysningstid og styresett
Opplysningsfilosofene
Den Amerikanske Revolusjonen
Declaration of Indipendence
Den Franske Revolusjonen
Nasjonalforsamlingen
Menneskenes rettigheter og grunnloven
Den industrielle revolusjonen
Sosiale følger av industrialiseringen
Konklusjon
Litteraturliste

Utdrag
Opplysningstiden besto av mange betydningsfulle filosofer, en av de var britiske John Lock. Pedersen skriver at han mente at statens viktigste oppgave var å sikre innbyggernes grunnleggende rettigheter. På denne måten burde makten fordeles på flere instanser og at det skulle være et samspill mellom innbyggerne og myndighetene.

Han var en motstander av eneveldet og mener at mennesker skal ha rett til liv, frihet og eiendom. I tillegg skal makt bygges på folkesuverenitetsprinsippet, der all statsmakt og styring av samfunnet kommer fra folket eller folkevalgte leder. (A.Pedersen.2017)

John Lock inspirerte senere filosofer som franske Charles Montesquieu (1689-1755). Som Madsen mfl., forteller, var han mest opptatt av hvordan samfunnet ble styrt og var ingen tilhenger av eneveldet. Hans tanker var at makten måtte deles mellom flere institusjoner og ikke bare være hos kongen og hans nærmeste. Montesquieu ville ha den utøvende, dømmende og lovgivende makten adskilt.

En filosof som ikke var negativ til enevelde var Voltaire (1694-1778). Han mente kongen måtte styre fornuftig og legge vekt på borgerens velferd og var mer opptatt av menneskenes grunnleggende rettigheter. Voltaire var en forkjemper for religionsfrihet og ytringsfriheten og et av hans mest kjente sitater er «Jeg avskyr det du skriver, men vil ofre livet for din rett til å skrive det» (Madsen et al., 2014, s. 124).

Madsen m.fl. skriver at Rousseau (1712-1778) var filosofen som var mest opptatt av folkets felleskap i samfunnet og at allmennviljen og ikke kongen var den største autoriteten. Et kjent sitat er; «Mennesket er født fritt, og det er overalt i lenker», og med dette mente han at man hadde innrettet politiske systemer som ikke tillot mennesket å leve fritt.

Rousseau skrev flere bøker som for eksempel Om samfunnspakten, som ble utgitt i 1762, dette skriver Kolderup m.fl.

Denne boken har senere blitt kalt «den franske revolusjons katekisme» (Kolderup & Svendsen. 2019) Disse ideene var revolusjonære på 1700 tallet, synet på staten og statsstyre var i ferd med å endres. Selv om opplysningsfilosofene fortrinnsvis var franske, britiske og tyske skriver Madsen m.fl., at det var først i Amerika tankene deres fikk store følger. (Madsen m.fl. 2014. s. 124-125)

Den Amerikanske Revolusjonen
Det var de britiske koloniene i Amerika som var de første til å spre opplysningstidens ideer og sette de ut i livet skriver Madsen m.fl. (Madsen m.fl. 2014. s. 125).

Flere europeiske stormakter har hatt kolonier i Amerika, som Spania, Frankrike og Storbritannia. På 1600 tallet var de tretten koloniene på østkysten styrt av britene ifølge Profnick.

(Profnick. 2015. 0:24) I 1756 startet en krig mellom flere europeiske stater, men størst ble fiendtligheten mellom Frankrike og Storbritannia, det førte til det vi kaller i dag for syvårskrigen som varte fra 1756 -1763 forteller Libæk et al. (I. Libæk, Ø. Stenersen, A. Sveen & S. A. Aastad. 2007) I denne krigen tapte Frankrike og mistet alle sine kolonier i Nord-Amerika.

Profnick forteller at I 1764, etter at Storbritannia vant syvårskrigen, var økonomien i landet dårlig, krigføring var dyrt. (Profnick. 2015. 1:40) Derfor valgte de å øke avgifter på importvarer til de britiske koloniene i Sør-Amerika, det førte til sterk protest fra kolonistene. De var nemlig slik som Profnick sier, de var ikke vant med å betale skatt og kom med slagordet «no taxation without representation».

(Profnick. 2015. 2:10) Grunnlaget for dette slagordet skriver Madsen at over tid hadde de britene som bodde i koloniene utviklet en egen amerikansk identitet, slik at med immigranter fra andre steder ble båndene og lojaliteten til Storbritannia svekket. De tretten koloniene hadde tilordnet seg egne lover og regler, på den måten ble det britiske parlamentet også mindre relevant for kolonistene.

En annen grunn for at de ikke følte seg bundet av Storbritannia lengre, var at ettersom Frankrike tapte i syvårskrigen og ikke hadde kolonier igjen i Nord-Amerika, følte ikke lenger seg truet.

Slik var det ikke nå behov for beskyttelse av Storbritannia mot Frankrike. Det var nå stor misnøye blant kolonistene, de hadde fått innført fler og fler skatter, uten at de fikk innflytelse i britisk politikk. (Madsen m.fl. 2014. S. 127)

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter