Problemdefinisjon
Problemstillingen for forsøket, er dermed som følger: hvor stor mengde av den sterke syren HCl / den sterke basen NaOH kan tilsettes en buffer, før bufferkapasiteten «sprenges»?

Hvordan påvirkes bufferkapasiteten dersom bufferen fortynnes med destillert vann? Og også, hvordan vil pH verdien i bufferen endres ved fortynning?

Innledning
«En buffer er en løsning der pH blir lite endret når vi tilsetter små mengder sterk syre eller sterk base.»

(Grønneberg, et al., 2013, p. 24). Buffere er vesentlige i mange kjemiske reaksjoner, og også i dagliglivet. Eksempelvis inneholder hudkremer, sjampo og liknende buffere.

Bufferne er svært vesentlige for produktenes funksjon. Det kan for eksempel hindre utslett, eller andre uheldige hudreaksjoner grunnet for høy/lav pH.

Videre inneholder også blodet vårt buffere, som er avgjørende for vår helse da den hindrer livstruende endringer i pH verdien.

I kjemien tenker vi først og fremst på en vannløsning når vi prater om buffere. Enhver buffer har et pH intervall definert som bufferområdet, og dette intervallet ligger der pH er mellom pKa -1 og pKa + 1.

Dersom en tilsetter for mye av en sterk syre/base vil ikke bufferen lenger virke, og vi sier at den er «sprengt». Konsekvensen når bufferen sprenges er at pH endrer seg drastisk.

Innholdsfortegnelse
Sikkerhet:
Utstyr:
Fremgangsmåte:
Resultat:
Syre
Base
Reaksjonen:
Teoretisk Utregning Av Bufferkapasiteten:
Forbedringspunkter
Kilder

Utdrag
Vi ser at de teoretisk utregnede verdiene for bufferkapasiteten varierer noe fra resultatet som vi fant ved titrering.

Dette kan skyldes diverse, men antakelig spesielt unøyaktigheter. Dette kan begrunnes i flere potensielle feilkilder i utføringen av eksperimentet.

Først og fremst krever det en enorm nøyaktighet for å tilsette den eksakt korrekte mengden NaOH / HCl.

Videre vil ikke avlesningen av væskemengden i byretten nødvendigvis bli helt korrekt, da det er noe vanskelig å lese av denne nøyaktig.

Dermed er resultatene som gikk fram fra titreringen noe som må tas med en viss klype salt. Likevel er det svært interessant å se at resultatene vi fikk ved titreringen, er tilnærmet like de teoretiske utregningene.

Dette beviser at forsøket også fungerer i praksis, noe som er en god bekreftelse på at titreringen er utført korrekt.

Vi ser at for ufortynnet syre, så er den teoretisk utregnede kapasiteten 0.031 mol/L, imens vi fikk 0,035 mol/L.

For basen er den teoretisk utregnede kapasiteten 0.057 mol/L, imens resultatene vi fikk av Øystein og Erlend var 0.068 mol/L.

Vi ser med andre ord at både vår og deres gruppe har «overtitrert»; og tilsatt for mye sterk syre / base.