Problemdefinisjon
I gjennomføringen av dette forsøket, er det to hovedsakelige problemstillinger, som naturligvis henger sammen.
Først og fremst er spørsmålet hvordan vi, ved hjelp av standardløsninger, kan benytte kolorimetri til å bestemme konsentrasjonen av ukjente løsninger.
Den andre problemstillingen er naturligvis hva nitrittinnholdet er i de to standardløsningene vi benyttet, altså Knuts ukjente løsning, og akvarievann.
Innledning
«Kolorimetri er en analysemetode der vi bestemmer konsentrasjonen av et stoff i en prøveløsning ut fra fargeintensiteten på løsningen.». (Grønneberg, et al., 2013, p. 84).
Eksempelvis kan denne metoden benyttes til å kontrollere innholdet av nitritt i vann. Dette er særlig vesentlig i akvarievann og i innsjøer, fordi nitritt er giftig for fisk.
Kolorimetri metoden innebærer å benytte et kolorimeter som sender lys gjennom løsningen, og måle absorbansen for løsningen.
Absorbansen er et mål på hvor mye av dette innfallende lyset som absorberes av det fargede stoffet i løsningen. (Grønneberg, et al., 2013, p. 85).
For å bestemme konsentrasjonen av et stoff i en prøveløsning, benytter vi først og fremst en rekke standardløsninger med kjent konsentrasjon.
Deretter sammenligner vi absorbansen til den ukjente prøveløsningen, med absorbansen til standardløsningene.
Innholdsfortegnelse
Problemstilling:
Sikkerhet:
Utstyr:
Framgangsmåte:
Resultat:
Forbedringspunkter:
Kilder
Utdrag
Framgangsmåte:
Vi startet med å lage til standardløsningene, som beskrevet i forsøksbeskrivelsen i studieboken for Kjemi 2.
Da begynte vi med å finne fram det nødvendige utstyret, inkludert målekolber, pipetter og begerglass.
Videre satte vi i gang med å lage standardløsningene, ved først å overføre vi henholdsvis 2.0mL, 3.0mL, 5.0mL og 8.0mL løsning av 5.0mG NO2-/L,til fire forskjellige 50mL målekolber.
Deretter tilsatte vi 40mL av Saltzmans reagens til hvert av glassene, før vi fortynnet blandingene inntil vi nådde målemerket for 50mL.
Da inneholdt altså hver av de fire målekolbene 40mL Saltzmans reagens, men mengden destillert vann i hver målekolbe ble selvsagt justert i henhold til mengden nitrittløsning i gitt kolbe.
Vi observerte at kolben med høyest innhold av nitrittløsning, også var kolben med sterkest farge; og fargen ble gradvis svakere, ettersom konsentrasjonen av nitritt falt.
Dette er naturlig, da Saltzmans reagens og nitritt i kombinasjon kjennetegnes av en rød farge, som blir sterkere / tydeligere ved høyere innhold av nitritt. (Grønneberg, et al., 2013, p. 64).
Videre klargjorde vi prøveløsningene. Vi overførte 10mL av henholdsvis Knuts ukjente løsning, og akvarievannet til de to siste målekolbene.
Vi tilsatte 40mL Salzmans reagens til hvert av de to glassene, slik at det totale innholdet i hvert glass var 50mL.
Legg igjen en kommentar