Innledning
Det finnes en rekke forskjellige reaksjonstyper, inkludert oksidasjon, addisjon, hydrolyse, kondensasjon, substitusjon og eliminasjon.

I en eliminasjonsreaksjon vil et lite molekyl fjernes fra et større molekyl, og dette fører til at det dannes en dobbeltbinding mellom to C-atomer i det nye molekylet.

(Grønneberg, et al., 2013, p. 110) Eksempelvis kan sykloheksen syntetiseres fra sykloheksanol, ved at et vannmolekyl fjernes fra sykloheksanol.

(Grønneberg, et al., 2013, p. 98). Da dannes en dobbeltbinding mellom to av C-atomene, og produktet blir alkenet sykloheksen.

Når syntesen er utført, kan en påvisningsreaksjon for påvisning av en umettet forbindelse utføres.

Dersom man har lyktes i å syntetisere sykloheksen, vil produktet være umettet.

Da kan man, ved tilsetning av en Br2 løsning, observere at Br2 løsningen straks vil avfarges. (Grønneberg, et al., 2013, p. 109).

Innholdsfortegnelse
Problemstilling
Sikkerhet
Utstyr
Fremgangsmåte
Resultat
Forbedringspunkter

Utdrag
Fremgangsmåte:
Vi begynte med å finne fram det nødvendige utstyret, inkludert sandbadet og stativet med muffe og klemme.

Deretter målte vi ut sykloheksanol (1.03g) i pærekolben, og tilsatte konsentrert svovelsyre (0.15g) og to koksteiner.

Grunnen til at vi tilsatte koksteiner, er for å unngå «støtkoking» - altså at væsken spruter ut.

(Høgskolen i Oslo, u.d.) Blandingen av sykloheksanol og konsentrert svovelsyre ga en blank (ufarget) blanding.

Vi satte pærekolben med hickmankolonnen i sandbadet som holdt ca. 150⁰C, og resultatet var at fargen på løsningen skiftet fra blank til en brun/svart farge nesten momentant, i samme øyeblikk som væsken begynte å koke.

Vi dekket sandbadet og kolben delvis med aluminiumsfolie for å varmeisolere, og fulgte med på blandingen gjennom en glippe i folien. Videre kontrollerte vi også jevnlig temperaturen ved å benytte termometeret.

Temperaturen varierte noe, mellom ca. 120⁰C og 155⁰C.
Etter hvert ble det dannet kondens av sykloheksen på innsiden av hickmankolonnen, og kondensen samlet seg i folden.

Vi hadde altså utført en destillasjon. Vi avbrøt reaksjonen før innholdet i pærekolben var kokt helt inn, og benyttet en dråpeteller med lang spiss til å suge opp produktet fra folden i hickmankolonnen, og over i et prøveglass.

Vi passet videre på å fjerne pærekolben og resten av utstyret fra sandbadet for å unngå at det restene sved seg fast.

Deretter tilsatte vi natronlut, NaOH, til produktet i prøveglasset. Mengden tilsatt natronlut NaOH var noe større enn mengden produkt.

Vi benyttet en dråpeteller til å «blande» de to stoffene sammen, ved å suge blandingen av produkt og lut opp og ned i dråpetelleren. Dermed fikk fasene god kontakt med hverandre.