• Historie
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 6
  • Ord: 1105

Innledning
Sokrates sin forsvarstale er en tale som han holdt for forsamlingen i Athen, i år 399 f.Kr. En kan si at talen er et verk av Platon.

Mye av bakgrunnen for rettsaken til Sokrates ligger utrykt i den politiske uroen som preget Athen etter skuffelsen for rivalen Sparta, under den peloponnesiske krigen.

Juryen bestod av 501 medlemmer, han førte sitt eget forsvar, men tapte saken og ble dømt til døden.

Utdrag
Det var to ulike anklager på Sokrates. Den første og eldste anklagen, kom fra menn som ikke likte Sokrates fra han var liten. I følge mennene var han skyldig i anklagene, selv om de ikke var pålitelige.

De trodde han gjorde de svake argumentene sterkere og studerte fysikk. Begge var falske anklager. Sofistene mislikte Sokrates og Platon, fordi begge parter var filosofer, men de hadde ulike måter å lære bort.

Sofistene tok betalt for sine samtaler, og lot som om de hadde mer kunnskap og var klokere enn Platon og Sokrates.

De som anklaget Sokrates plasserte han feil. Han forklarte til jurymedlemmene at han aldri hadde tatt betalt, og har heller ikke sagt ting han ikke forstår.

Sokrates forteller også at han er bevisst på at han ikke er klok, selv om han er visere enn noen menn, fordi han i det minste kjenner sannheten om seg selv.

Fortellingen om Chaerephon og hans tur til orakelet, er ment for å vise jurymedlemmene at han ikke bare tror på byens guder.

Han fikk en visjon av gudene at han skulle leve som en filosof, og akseptere at han var den klokeste mannen.

Selv om Sokrates prøvde å fornekte orakelet, fant han alltid ut at han var klokest, dersom han møtte på en mann som virket visere.

Dette er noe av det Sokrates forteller jurymedlemmene, for å forsvare seg mot de gamle anklagene.

---

De nylige anklagene var vanskeligere å forsvare, noe som Sokrates innså. Meletus, altså en av ”angriperne”, skrev ut de offisielle anklagene, og leste dem høyt.

Anklagene var følgene; ”Korrupsjon av de unge” og ”Ikke tro på byens guder, men heller åndelige ting”.

Sokrates ”angriper” Meletus for å sløse med tiden til jurymedlemmene med slike absurde anklager. Han trodde på det at man aldri gjorde noe galt med vilje.