Innledning
For noen måneder siden, den 13. september 2021, var det stortingsvalg i Norge. Alle deltok i valg for å si sin stemme sånn at vi kunne komme fram til hvem som skulle styre landet de neste 4 årene.
Men det var jo ikke akkurat alle, så vidt 3 millioner mennesker av våre 5 millioner innbyggere stemte ifølge valgresultatene .
Selv når vi tar vekk de under 18 er det nesten 800 000 mennesker som ikke har stemt. Hvorfor det?
Vi som har kjempet så hardt for retten til å stemme, for litt over 200 år siden da vi fikk vår egen grunnlov var det nesten ingen i Norge som hadde stemmerett. Vi burde da være takknemlig for at vi kan bruke denne retten?
Men hvordan ble det som det ble? På en så kort periode må det ha vært mye arbeid som skulle til for å utvide stemmeretten til det den er i dag.
Vi ble ikke engang et selvstendig land før litt over 100 år siden! Så hvordan har demokratiet egentlig utviklet seg i Norge over denne perioden, og hva har det hatt å si for senere utvikling?
Utdrag
I retrospekt var vi enormt heldige med grunnloven vår. Christian Frederik, som stattholder i Norge, var opprinnelig for å ha et enevelde som han selv styrte, men la fra seg disse ideene når det var klart at flertallet av eidsvollsmennene var mot dette.
Han ble overtalt til å ha et konstitusjonelt demokratisk samfunn som eidsvollsmennene så for seg. (Dørum, K. SNL, 2021)
Mange av mennene på Eidsvoll var inspirert av den amerikanske grunnloven, og dette gjenspeiler mange verdier som ble lagt fram i 1776, som for eksempel maktfordelingsprinsippet og ytringsfriheten.
Som nevnt tidligere ga grunnloven Norge et sett med stemmerettsregler som var radikale på sin tid, noe som la et godt grunnlag for å videre utvikle stemmeretten i Norge.
På grunn av disse reglene fikk veldig mange bønder stemmerett, som førte til at bøndene kunne stemme inn nok representanter til at de fikk flertall på stortinget.
Dette igjen førte til formannskapslovene som ga kommuner og fylker selvstyre, som var en enorm seier for demokratiet.
Disse lovene var nok motivert av bøndenes geografiske avstand fra Oslo, som da bestemte alt, men også for at Sverige skulle ha mindre å si for norsk lokalpolitikk.
Norge var fortsatt i union, og svenskekongen bestemte fortsatt. Ved å innføre lokalt selvstyre svekket man Sveriges makt over norsk politikk vesentlig.
Legg igjen en kommentar