Innledning
Andre verdenskrig startet i 1939, da Tyskland angrep Polen. 9.april 1940 angrep tyskerne Norge og Danmark. Kampene i Norge varte frem til begynnelsen av juni, da tyskerne fikk kontrollen over hele landet.(Heum,m.fl,2017)
Motstandskampen i Norge besto både av militær og sivil motstand, som for eksempel Milorg og Sivorg.
Og en av de mest kjente sivile motstandsmennene var Max Manus. Hvordan bidro ulike sabotasjegrupper til motstandskampen i Norge?
Utdrag
I 1998 gav Max Manus ut en selvbiografi kalt «Det vil helst gå godt» der han skriver om ulike sabotasjeoppdrag, både med Kompani Linge og Oslo gjengen.
Og det er utfra denne biografien jeg har valgt ut noen ulike operasjoner han har deltatt i. 12 mars 1943 skulle blant annet Manus og Gregers Gram kjempe mot den mest hensynsløse organisasjon som har eksistert, nemlig Gestapo.
De skulle hoppe i fallskjerm i Østmarka, fordi det var godt egnet i og med at terrenget er øde der, og at de skulle operere på Oslo havn. Sammen med
dem skulle det ned containere og pakker som inneholdt blant annet sprengstoffer og diverse andre ting. Manus beskriver litt at turen ned slik «så synes jeg at det var orgelmusikk, og nå forstod jeg at det var hørselshallusinasjoner».
De hadde en liste med det som containerne inneholdt, så de lett kunne komme til det de hadde bruk for. I en av pakkene var det en Tommygun og fire Stengun, som de hadde klare i tilfelle de ble overrasket på reisen videre.
Planen videre gikk i korte trekk ut på å få tak i kanoner og padle inn på Oslo havn og der prøve å lure seg inn på skipssiden av båten som de skulle ta med sine sprengladninger.
Manus prøvde deretter å finne flere som kunne blitt med på dette, men det viste seg og være vanskelig og det endte med 4 menn.
Kvelden 27 april klarte de fire etter mye om og men å feste limpets til flere tyske fartøy utenfor Bjørvika og Aker Brygge.
Flere av minene på skipene ble oppdaget før de detonerte, men for to av skipene og en mindre oljelekter ble sabotasjen vellykket.
Det var altså lasteskipet «Ortelsburg», «Tugela», og da oljelekteren. Fra boka til Manus beskrives det slik «resultatet var altså ikke fullt så bra som vi hadde håpet.
Legg igjen en kommentar