Innholdsfortegnelse
Notater Fra Boka:
- Hovedtemaet Er Nazismen Som Ideologi Og åRsakene Til Den Andre Verdenskrig.
• Den Russiske Revolusjon Og Stalinismen

Totalitære Bevegelser:
- Begge Var Totalitære Bevegelser:

Kommunismen Og Fascismen: 232
- Russland, Italia Og Tyskland.
- Dumaen:
- Oktoberrevolusjonen:
- Mellomkrigstiden:
- Krakket På New York-Børsen:
- Den Store Depresjonen:
- De Positive Utviklingstrekkene I Vesten:
- Europa:
- Demokratiet Svekkes I Europa
- Krise Og Demokrati
- 212-213
- 148-149
- Nasjonalstaten:
- Lese Over Side 149.
- 239-245
- Fascismen:
- Ideologi:
- Nasjonalsosialismen I Tyskland:
- Det Nazistiske Regimet:
- 250-253
- Krigsutbruddet:
- Erobret Tsjekkoslovakia:
- 264-265
- Holocaust
• Norske Forhold I Mellomkrigstiden

Utdrag
Hovedtemaet er nazismen som ideologi og årsakene til den andre verdenskrig. Kunnskap om temaene den russiske revolusjon og økonomisk krise brukes i hovedsak for å forklare hovedtemaet.

• Den russiske revolusjon og stalinismen
PP: Den russiske revolusjon og Sovjetunionen
Tidslinjer: s. 143-146, 246-247, 232-238, 13 sider

Arbeiderbevegelsen ble fundamentet for sosialismen. Sosialistene så positivt på liberale reformer som kunne gi dem mer makt. Framfor alt ville de ha alminnelig stemmerett slik at de kunne gjøre seg gjeldende ved valgene.

Kjernen var noe annet enn liberale reformer: de mente at det samfunnet som var skapt under den politiske og økonomiske liberalismen, var urettferdig og preget av dyp økonomisk og sosial ulikhet.

De mente at kapitalistene (eide fabrikker, banker, jernbaner og naturressurser) hadde altfor mye av makten og rikdommen i samfunnet og arbeiderne altfor lite.

Sosialistene ønsket dermed å skape en ny type samfunn, hvor folket gjennom arbeiderråd eller staten skulle ha kontrollen over produksjonsmidlene. Inntektene skulle fordeles til dem som skapte verdiene i samfunnet, arbeiderne = klasseløst samfunn.

---

Bolsjevikene deltok bare i liten grad under revolusjonen i mars, men de spilte en desto viktigere rolle under revolusjonen som kom et halvt års tid senere.

Ila. sommeren og høsten økte tilslutningen til bolsjevikene sterkt. Ønsket å trekke Russland ut av krigen, noe flere av de krigstrøtte massene ønsket.

Lovet at rikets mange nasjonaliteter skulle få selvstendig styre og at bøndene skulle få overta godseiernes marker.

Lenin (leder av bolsjevikene) ønsket å ta makten i landet. 7. NOVEMBER: KUPP. Væpnet, men nokså ublodig maktovertakelse.

De oppløste snart den grunnlovgivende forsamlingen som ble valgt (der hadde de selv bare fått ¼ av stemmene). Mange trodde ikke at de skulle klare å holde seg ved makten.