Innholdsfortegnelse
Xenofon
Platon
«Sokratisk ironi»,
Hadde et optimistisk menneskesyn:
Derfor ble Sokrates dømt:
Idélæren
Staten
Form, stoff og årsaker
Skiller mellom vesentlige og uvesentlige egenskaper.
Teleologien
Logikken
Retorikken
Etikken
Mennesket
Statslæren
Utdrag
Sokrates (470-399)
- Skrev aldri noe
- Det meste vi vet om Sokrates, har vi fra elevene hans, Platon og Xenofon.
Xenofon
- Historiker, hærfører, politiker og moralist.
- Framstilte Sokrates som en from og religiøs visdomslærer.
- Ifølge Xenofon, skilte ikke Sokrates mellom visdom og veloverveid handling.
Platon
- Mente Sokrates var tidens dypeste tenker, en rettferdig, filosofisk martyr.
- Engasjert i mennesker og menneskenes forhold til hverandre.
- Spørsmål han tok for seg; Hvordan kan man bli lykkelig? Og hvordan blir man et godt menneske?
- Hans plikt å oppdra medborgerne moralsk og intellektuelt.
- Han ville holde liv i Athen – ved å holde de viktige spørsmålene om sannhet og rettferdighet levende.
«Sokratisk ironi», er å framstille seg som dum og uvitende: I stedet for å forklare folk hvordan ting er, leder han dem gjennom sine spørsmål til å motsi seg selv – og dermed innse selv at de har tenkt feil.
- Virkelig erkjennelse kommer innefra og kan ikke dyttes utenfra.
- Sammenlignet seg med jordmorens «forløsningskunst» - hjelpe mennesker til å få fram det de har båret inne i seg: å føde visdom.
- Finnes absolutte moralske egenskaper, som altså er gyldige, uavhengig av sted, tid og kultur.
Sokrates koblet dygd sammen med sannhet og etisk bevissthet.
Antikkens etikk var ikke så interessert i å diskuter handlinger i seg selv – det viktigste var karakteren til personen bak handlingen.
---
Platons ideelle politiske system var meritokrati – et styre av de dyktigste og mest innsiktsfulle. Kunne ikke ha familie eller formue.
Timokrati var nest best: Borgerens formue avgjør hvilke retter og plikter de har. Demokratiet i Europa hadde et innslag av timokrati: Kun menn med formue fikk stemmerett.
Oligarki er et fåmannsstyre: En gruppe mektige menn sitter med makten.
Platon hadde et negativt syn på demokrati og tyranni. Demokratiet overlater makten til et flertall som mangler innsikt og ansvar, med vanstyre og dårlige avgjørelser som resultat.
Politikere måtte da spille på folkets lavere følelser, som frykt og hat. Tyranni åpner for maktmisbruk.
Det beste styret ville innebære at kongene var filosofer.
Når Platon skal begrunne sin politiske teori, tar han utgangspunkt i en tredeling av mennesket.
1. Hodet er fornuften, som skal strekke seg mot visdom.
Hodet svarer til herskerne, som skal styre med visdom: filosofene.
2. Brystet er viljen, som skal vise seg som mot og tapper død.
Brystet svarer til vokterne, soldater som skal beskytte staten mot ytre og indre fiender.
3. Underlivet er lysten og begjæret, som må tøyles med måtehold.
Resten svarer til underlivet: de næringsdrivende som skal gi staten et materielt grunnlag, som bønder.
Når de tre delene er i balanse med hverandre, slik at fornuften styrer viljen og viljen styrer lysten og begjæret, utgjør de til sammen et harmonisk menneske.
Legg igjen en kommentar