• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 1687

Innledning
Sokrates sin forsvarstale er en tale som han holdt for forsamlingen i Athen, i år 399 f.Kr. En kan si at talen er et verk av Platon.

Mye av bakgrunnen for rettsaken til Sokrates ligger utrykt i den politiske uroen som preget Athen etter skuffelsen for rivalen Sparta, under den peloponnesiske krigen.

Juryen bestod av 501 medlemmer, han førte sitt eget forsvar, men tapte saken og ble dømt til døden.

Utdrag
Fortellingen om Chaerephon og hans tur til orakelet, er ment for å vise jurymedlemmene at han ikke bare tror på byens guder.

Han fikk en visjon av gudene at han skulle leve som en filosof, og akseptere at han var den klokeste mannen.

Selv om Sokrates prøvde å fornekte orakelet, fant han alltid ut at han var klokest, dersom han møtte på en mann som virket visere.

Dette er noe av det Sokrates forteller jurymedlemmene, for å forsvare seg mot de gamle anklagene.

Sokrates mener han verken har visdom eller uvitenhet. Dessuten, vil ikke det å ha visdom i ett område, si at man har kunnskap om alt.

Flertallet dømte Sokrates for handlingene han gjorde mot sine tilhengere, og de beskylte han feilaktig, kanskje på grunn av sjalusi.

De nylige anklagene var vanskeligere å forsvare, noe som Sokrates innså. Meletus, altså en av ”angriperne”, skrev ut de offisielle anklagene, og leste dem høyt.

Anklagene var følgene; ”Korrupsjon av de unge” og ”Ikke tro på byens guder, men heller åndelige ting”.

Sokrates ”angriper” Meletus for å sløse med tiden til jurymedlemmene med slike absurde anklager.

Han trodde på det at man aldri gjorde noe galt med vilje. Han hevder at hvis han ”ødela” de unge, hadde han gjort noe uvitende.

Hvis Sokrates verken fordervet de unge, eller gjorde det uvitende, da skulle han ikke bli ført til rettsaken.

Den andre anklagen, er anklagen for ugudelighet. Dette er når Sokrates finner et avvik i Meletus oppfatning om at Sokrates er gudløs.

Hvis han ikke trodde på noen guder, så ville det ikke gitt mening at han trodde på åndelige ting.

Ved å si dette, prøvde Sokrates å villede Meletus, slik at han innså at argumentene ugyldige. Sokrates fortsetter å argumentere mot anklagene i en stund.

Han spør og svarer ofte på sine egne spørsmål, som at han har en samtale med noen bekjente. Han sier at når en mann har funnet sin lidenskap, skal han være villig for å dø for det.