Sokrates forsvarstale | Sammendrag

Innledning
Sokrates sin forsvarstale er en tale som han holdt for forsamlingen i Athen, i år 399 f.Kr. En kan si at talen er et verk av Platon.

Mye av bakgrunnen for rettsaken til Sokrates ligger utrykt i den politiske uroen som preget Athen etter skuffelsen for rivalen Sparta, under den peloponnesiske krigen. Juryen bestod av 501 medlemmer, han førte sitt eget forsvar, men tapte saken og ble dømt til døden.

Utdrag
Sokrates starter talen sin med å fortelle de 501 athenske jurymedlemmene at han ikke vil være en bedrager og ikke skal bruke et uklart språk.

Han erklærer også at han ikke er en taler. Han sier ”Av meg skal dere få høre hele sannheten. Men min tale, athenere, blir så visst ikke noe kunstverk, utbrodert med vakre ord og utsøkte vendinger, slik som anklagerens innlegg.”

Sokrates påpeker at han bare forteller sannheten, og ber jurymedlemmene om å ta hensyn til sannheten i hans ord, ikke måten han forteller det.

Det var to ulike anklager på Sokrates. Den første og eldste anklagen, kom fra menn som ikke likte Sokrates fra han var liten. I følge mennene var han skyldig i anklagene, selv om de ikke var pålitelige.

De trodde han gjorde de svake argumentene sterkere og studerte fysikk. Begge var falske anklager. Sofistene mislikte Sokrates og Platon, fordi begge parter var filosofer, men de hadde ulike måter å lære bort.

Sofistene tok betalt for sine samtaler, og lot som om de hadde mer kunnskap og var klokere enn Platon og Sokrates.

De som anklaget Sokrates plasserte han feil. Han forklarte til jurymedlemmene at han aldri hadde tatt betalt, og har heller ikke sagt ting han ikke forstår. Sokrates forteller også at han er bevisst på at han ikke er klok, selv om han er visere enn noen menn, fordi han i det minste kjenner sannheten om seg selv.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter