Innholdsfortegnelse
Del 1 Religionskunnskap og religionskritikk
- Kapittel 1 – Hva er religion?
- Kapittel 2 – Religioner i verden og i Norge
- Kapittel 3 – Mer eller mindre religion?
- Kapittel 4 – Religionene i samfunnet

Del 2 Religion i Verden
- Kapittel 8 - Islam

Utdrag
Det forekommer to distinkte tolkninger av begrepet religion – den funksjonelle og den substansielle beskrivelsen.

Den funksjonelle tilnærmingen utforsker religionens påvirkning på individet og samfunnet, mens den substansielle tilnærmingen utforsker religionens essens i lys av det innholdet den bærer.

Funksjonelle definisjoner
I denne definisjonen tar man ofte i bruk eksempler fra hvordan religionen fungerer i hverdagen.

Når vi står overfor det uunngåelige møtet med døden, kan religionen fungere som en kilde til lindring og optimisme.

Gjennom troen på eksistensen av liv etter døden, samt gjennom deltagelse i omsorgsfullt utformede begravelsesritualer, kan den tilby en form for trøst og veiledning som hjelper de som er igjen med å håndtere sorgen.

Religionen har kapasitet til å imøtekomme menneskets lengsel etter dybde og sammenheng i tilværelsen. Den fungerer som en plattform som ikke bare gir mening, men også bidrar til å forankre tilhengernes identitet, og dermed sikre en følelse av sikkerhet og tilhørighet.

Gjennom å tilby veiledning for individuell livsførsel, har religionen evnen til å etablere fundamentale grunnlag for stabilitet i samfunnet. Religionen kan styrke fellesskapet mellom individene i samfunnet.

En slik form for religiøs definisjon bærer med seg både gunstige og utfordrende elementer. De gunstige aspektene gir oss rask innsikt i religionens innflytelse på enkeltpersoners liv og samfunnet som helhet.

Samtidig bringer de med seg en potensiell utfordring, da andre ikke-religiøse ideologier også kan framstå med lignende "forventninger".

Substansielle religionsdefinisjoner
Disse tilnærmingene til definisjonen av religion baserer seg på en tro som går utover det dagligdagse, som for eksempel "troen på guddommer".

Denne tilnærmingen blir forsterket ved at den tar utgangspunkt i noe som de troende selv oppfatter som essensielt. Disse definisjonene har også en betydelig verdi, da de klargjør forskjeller mellom andre tilsynelatende "liknende" fenomener.

Selv om noen anser definisjonen "troen på guddommer" som enkel, blir den betraktet som noe begrenset. Dette skyldes dens mangel på inkludering av følelser, handlinger, samfunn og andre definisjoner som også er en del av religiøse konsepter.

Andre perspektiver postulerer at religion handler om "møtet med det hellige" (Rudolf Otto). Dette gir opphav til en rekke karakteristiske aspekter, inkludert:

Det mest essensielle aspektet er at det manifesterer seg som noe fullstendig unikt, og bryter med den hverdagslige virkeligheten vi kjenner.

Fordi det er så annerledes, vekker det både fascinasjon og ærefrykt hos de troende.
Det guddommelige skiller seg klart fra det verdslige eller ikke-religiøse, det som mangler hellighet.