Innholdsfortegnelse
Opplysningstiden
Den amerikanske revolusjonen
Den franske revolusjonen og napoleonskrigene
1814. Det norske opprøret
Utdrag
1776 – De nordamerikanske koloniene erklærte sin uavhengighet fra Storbritannia og kastet britene ut med støtte fra Frankrike.
I kjølvannet av dette ble franske offiserer engasjert i Frankrikes revolusjon, hvor de effektivt brøt ned eneveldets maktstruktur i 1789.
Inspirerte nordmennene som kom til Eidsvoll i 1814.
Ideene ble del av amerikansk, fransk og norsk grunnlov.
Opplysningstiden
Mellom 1600- tallet og 18oo- tallet i Europa og Nord-Amerika
Naturvitenskap og filosofi blomstret.
Mange trodde at verden ville gå fremover både vitenskapelig, teknisk og moral.
Blant opplysningsfilosofene var det enkelte som omfavnet ateisme, og de prioriterte kunnskap og fakta framfor en guddommelig tro.
Likevel omfavnet flertallet deisme, og trodde på ideen om at en guddommelig kraft hadde skapt verden, men ikke aktivt styrte den.
Sekulariseringens innflytelse vokste etter hvert som stadig flere begynte å betrakte verden gjennom linsen av fornuft og vitenskap, i stedet for å ty til utelukkende religiøse forklaringer.
Naturkatastrofer var ikke lenger en straff fra gud, men en virkning av naturlovene.
Tenkerne var kritisk til kongelig enevelde.
Lei av ulikhet foran loven. Lei av stands- og føydalsamfunnet.
Encyklopedien brakte med seg en overflod av fakta, men dens eksistens ble fordømt av både kongelige og pavens myndigheter. I skyggen av denne motstanden fullførte Denis Diderot verket i det skjulte, i et stille og hemmelighetsfullt samarbeid.
I løpet av 1600-tallet utspant det seg en borgerkrig i Storbritannia, hvor opprørerne til slutt seiret over kongemakten. Resultatet av denne konflikten var etableringen av et parlamentarisk system.
Kongen og regjeringen mistet evnen til å styre uavhengig av nasjonalforsamlingen, det vil si Parlamentet, ettersom deres beslutninger og handlinger måtte bøye seg for parlamentets vilje.
John Locke, en britisk filosof, tilveiebrakte viktig "kognitive proviant" som styrket kampen mot eneveldet. Hans ideer omfavnet konseptet naturretten, hvor han postulerte at individet var født med iboende grunnleggende rettigheter.
Locke formet også prinsippet om folkesuverenitet, som fastslo at all makt skulle henge sammen med folket, og at befolkningen hadde rett til å reise opprør mot et tyrannisk regime.
Voltaire, Rousseau og Montesquieu
Locke inspirerte tre filosofer i Frankriket.
I sin ungdom opplevde Francois Arouet Voltaire fengsling på grunn av den skarpe kritikken han rettet mot kirken.
Han søkte tilflukt i London, der han ble inspirert av John Locke. Etter å ha returnert til Frankrike, fortsatte han med uforsonlig kritikk av den katolske kirken. På det politiske plan var han ikke en radikal revolusjonær, og hans synspunkter forble moderate.
Legg igjen en kommentar