Innholdsfortegnelse
Opplysningstidens ideer om frihet, fornuft og framskritt:
Den amerikanske og den franske revolusjonens betydning for demokrati og menneskerettigheter:
- Forløp/hendelser:
- Virkninger:
Den franske revolusjon: Årsak, forløp, virkninger.
- Årsak:
- Forløp/hendelser:
- Terrorveldet
- Direktoratet
- Virkning:
- Napoleons styre:
Utdrag
Opplysningstidens politiske ideer slo ut i de to revolusjonene som kom mot slutten av 1700-tallet, den amerikanske og den franske revolusjonen.
Ideene var demokratiske og tok utgangspunkt i individets frihet og individets rettigheter. Det var tanker om frihet, fornuft og framskritt. Det var den tiden tanker skulle fram i lyset.
• Den første politiske filosofen som var en viktig del av opplysningstiden var John Locke. Han var en av de mest innflytelsesrike opplysningstenkere i Liberalismen.
Han var en forkjemper for folkesuverenitetsprinsippet. Dette var en ide som gikk ut på at folket skulle styre staten og samfunnet i et demokrati. Han gikk altså imot eneveldet.
Locke mente at statens viktigste oppgave var å sikre innbyggernes grunnleggende naturlige rettigheter, fordi han mente at de var fornuftige og tolerante.
Dersom myndighetene nektet dette, mente Locke at innbyggerne kunne gjøre opprør. I Norge skjer dette gjennom en nasjonalforsamling.
• Neste er Montesquieu. Han var en fransk politisk filosof som omsatte mange av Lockes tanker til politiske styringsprinsipper.
Hans ide var at makten i en stat bør deles mellom tre statsmakter: den utøvende, den lovgivende og den dømmende makten.
I Norge i dag er det regjeringen, Stortinget og domstolene som representerer de tre statsmaktene. Dette prinsippet ble kalt maktfordelingsprinsippet.
• Rousseau. Rousseau blir assosiert uttrykket: “tilbake til naturen”. Frihet er et sentralt begrep i hans filosofi. Han er kjent for samfunnspakten.
Han så for seg samfunnspakten som en avtale mellom alle innbyggerne i en stat, der de gikk sammen om å sikre sine egne friheter og rettigheter.
Rousseau var den viktigste opplysningsmannen for den franske revolusjonen. Han var en forkjemper for samfunnspakten som en avtale mellom alle innbyggerne i en stat, der de gikk sammen om å sikre sine egne friheter og rettigheter. samfunnspakten (Du contrat social, 1762) med den kjente uttalelse: «Mennesket er født fritt, og det er overalt i lenker».
Med dette mente han at man hadde innrettet politiske systemer som ikke tillot mennesket å leve fritt. Rousseau argumenterte for at mennesket hadde det best i sin naturtilstand, men at sivilisasjonen og samfunnet hadde ødelagt det. ( heval tok dette inn)
• Voltaire. Voltaire var en fransk historiker og forfatter. Han var kjent for sin skarpe intelligens og for å være en modig talsmann for menneskerettigheter, religionsfrihet og ytringsfrihet.
Hans fremste kampsak var toleranse.Likevel huskes han som en foregangsmann for den franske revolusjon. En av de viktigste innflyttings rike skikkelsene i Europa
Legg igjen en kommentar