Opplysningstiden og revolusjoner | Oppgave | 5 i karakter

Innholdsfortegnelse
1. I læreboka er opplysningstiden satt til perioden fra ca. 1700 til 1850. Hva legger historikere vekt på ved periodisering? Hvilke hendelser mener du er relevante å vise til når man skal sette en begynnelse og en slutt for opplysningstiden? Begrunn svaret ditt.

2. Hva ligger i prinsippene om folkesuverenitet og maktfordeling? Hvilke opplysningsfilosofer kan knyttes til prinsippene?

3. Sammenlikn den amerikanske og den franske revolusjonen ut fra årsaker og virkninger. Diskuter om det er riktig å kalle begge hendelser for revolusjoner.

4. Diskuter hva som ligger i begrepet «all men are created equal». Er ikke dette selvsagt? Hvorfor måtte man understreke dette i den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776?

5. Hva gikk kontinentalblokaden ut på?

6. Diskuter om Napoleon avskaffet eller videreførte revolusjonen.

7. Hvordan ble Latin-Amerika påvirket av utviklingen i Europa?

8. Hva var målet for Wienerkongressen?

9. Pek på noen virkninger av 1848-revolusjonen.

10. https://statisk.ndla.no/historie/tankekart/den_franske_revolusjon/
- Opplys¬nings¬tiden
- Den Ameri¬kanske Revolu¬sjonen
- Stender¬samfunnet
- Uår I Jord¬bruket
- Borger¬skapets Fremvekst
- Stender¬for¬samlingen
- Den Franske Revolu¬sjon
- Reformer
- Krig
- Napoleon
- Terror Og Kaos
- Opplys¬nings¬tiden  Den Franske Revolu¬sjon
- Den Ameri¬kanske Revolu¬sjonen  Stender¬for-Samlingen
- Den Ameri¬kanske Revolu¬sjonen  Den Franske Revolu¬sjon
- Stender¬samfunnet Stender¬for¬samlingen
- Uår I Jord¬bruket  Stender¬for¬samlingen
- Borger¬skapets Fremvekst  Den Franske Revolu-Sjon
- Stender¬for¬samlingen  Den Franske Revolu¬sjon
- Den Franske Revolu¬sjon  Napoleon
- Den Franske Revolu¬sjon  Terror Og Kaos
- Napoleon  Reformer
- Napoleon  Krig
- Terror Og Kaos  Napoleon

Utdrag
Når historikere periodiserer epoker legger de vekt på revolusjoner og når viktige politiske, vitenskapelige og teknologiske hendelser startet og sluttet.

Det blir et tydelig skille mellom de ulke epokene ved at tankesettet endres, det som tidligere ar normalen blir satt spørsmål ved. På 1700 tallet vokste det frem nye filosofer som ønsket å spre kunnskap og fornuft til folket.

Dette vokser frem og blir starten på opplysningstiden en sentral person her er Francis Bacon som var den første som formulerte slagordet «kunnskap er makt».

Man kan regne den engelske revolusjon i 1688 som en start på epoke, dette var en ærerik revolusjon hvor den katolske kongen måtte tre av og hans protestantiske datter og svigersønn tok over makten.

Bytte av kongeparet ga underhuset mer makt over politikk og mulighet til å bestemme over kongen og flåten, dette er det første eksempelet på parlamentarisme som er et politisk system vi bruker blant annet i Norge i dag.

Metoden går ut på at kongen må henvende seg til det største politiske partiet og be dem danne er regjering for landet.

Forskere bruker dette som starten på opplysningstiden fordi dette var første gang man kunne se opplysningstiden tanker i praksis, man tenker gjerne da på maktfordelingsprinsippet.

Gjennom opplysningstiden går mange land gjennom revolusjoner hvor styresett og tankesett endres. Vi ser en rekke eksempler på enevelde som blir svekket og erstattet av demokratier.

Tanker om ytringsfrihet, religionsfrihet og likhet for loven ble dannet. Boken periodiserer dette til å ta slutt i ca.1850 dette kan vi trekke til revolusjonen i Tyskland i 1848.

dette var en revolusjon som startet ved at folk far alle delstater krevde politisk endring. Dette førte til at det ble innført liberale forfatninger i mange av småbyene i Tyskland og en tysk nasjonalforsamling.

Dette er den siste revolusjonen hvor vi ser opplysningstidens tanker i praksis og kan derfor velge å sette et skille på perioden her.

Dette gjør at opplysningstiden går mot sin slutt når revolusjonen avsluttes, noe som har ført til en demokratisk bølge og mange nye selvstendige stater.

---

Etter den amerikanske revolusjon sto det i uavhengighetserklæringen fra 1776 «all men are created equal». På denne tiden var dette viktig å understreke fordi det tidligere ikke hadde vært en selvfølge i samfunnet.

På denne tiden var det et stort marked for slavehandel, og man var redd for alt som var annerledes enn seg selv, da særlig på andre hudfarger og samfunnsgrupper.

Et viktig spørsmål og stiller her er hvem var «alle menn» for på denne tiden så man ikke på slaver som mennesker, de ble dermed ikke regnet som en av «alle menn».

De som var noe i samfunnet var hvite menn som eide jord og dyrket den suksess fult. De trengte selvfølgelig noen som arbeidet for dem og slik fortsatt slavedrift i mange år.

det å være slave innebar at personen du jobbet for eide deg og du ble dermed sett på som en eiendel fremfor et menneske med rettigheter og følelser.

Dette var ikke noe som ble tatt opp i samfunnet på denne tiden fordi de som skrev lovene og utalte seg i saken var de som hadde slaver, for alle med makt og posisjon i samfunnet hadde slaver.

Derfor blir historien far det andre perspektivet glemt. Det var ikke før Lincon kom til makten i 1861 hele 85 år etterpå at slaveriet ble avskaffet i USA.

På samme måte ble urbefolkningen i landet undertrykt på samme måte. Hvis man oppførte seg annerledes, trodde på noe annet og levde annerledes ble man heller ikke regnet som en av «alle menn».

Dette førte til at urbefolkningen ble sterkt undertrykt og segregert. Landet prøver å fortrenge hvordan forfedrene levde ved å undertrykke menneskegruppen.

Dette er noen av mange grunner til at det er viktig å undertrykke at «all men are created equal». For selv om man ser ulik ut eller oppførere seg ulik så er alle mennesker med samme rettigheter og følelser.

Paragraf 100 i den norske grunnloven innledes med disse ordene: «Ytringsfrihet bør finne sted.» Drøft på hvilken måte den er påvirket av opplysningstidens ideer.

Den norske grunnloven er den nest eldste som i fremdeles er i bruk i verden. I den første utgaven av denne sto det «Ytringsfrihet bør finne sted.» det jeg stusser med her er ordet bør, for burde det ikke heller stått «Ytringsfrihet skal finne sted»?

Grunnloven ble skrevet midt oppi opplysningstidens storhet og dens tanker var derfor viktig å inkludere. Demokrati, religionsfrihet og ytringsfrihet var rettigheter mange kjempet for også i Norge.

Ved å skrive det i grunnloven gjør man befolkningen fornøyd og viser at man tar tanken innover seg, men var det likevel slik at alle hadde ytringsfrihet?

Ved å skrive at ytringsfrihet bør finne sted sirer man seg fra at folk skal utale seg om for grove ting eller legge seg opp i ting staten kan mene at man ikke har noe med å gjøre.

for selv om de skriver at alle har ytringsfrihet så regner ikke alle innunder «alle». Urbefolkning, kvinner og personer uten eiendom og makt i den forstand skal jo ikke kunne utale seg i samfunnet mener lederne på denne tiden.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå