Innholdsfortegnelse
1. I læreboka er opplysningstiden satt til perioden fra ca. 1700 til 1850. Hva legger historikere vekt på ved periodisering? Hvilke hendelser mener du er relevante å vise til når man skal sette en begynnelse og en slutt for opplysningstiden? Begrunn svaret ditt.
2. Hva ligger i prinsippene om folkesuverenitet og maktfordeling? Hvilke opplysningsfilosofer kan knyttes til prinsippene?
3. Sammenlikn den amerikanske og den franske revolusjonen ut fra årsaker og virkninger. Diskuter om det er riktig å kalle begge hendelser for revolusjoner.
4. Diskuter hva som ligger i begrepet «all men are created equal». Er ikke dette selvsagt? Hvorfor måtte man understreke dette i den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776?
5. Hva gikk kontinentalblokaden ut på?
6. Diskuter om Napoleon avskaffet eller videreførte revolusjonen.
7. Hvordan ble Latin-Amerika påvirket av utviklingen i Europa?
8. Hva var målet for Wienerkongressen?
9. Pek på noen virkninger av 1848-revolusjonen.
10. https://statisk.ndla.no/historie/tankekart/den_franske_revolusjon/
- Opplys¬nings¬tiden
- Den Ameri¬kanske Revolu¬sjonen
- Stender¬samfunnet
- Uår I Jord¬bruket
- Borger¬skapets Fremvekst
- Stender¬for¬samlingen
- Den Franske Revolu¬sjon
- Reformer
- Krig
- Napoleon
- Terror Og Kaos
- Opplys¬nings¬tiden Den Franske Revolu¬sjon
- Den Ameri¬kanske Revolu¬sjonen Stender¬for-Samlingen
- Den Ameri¬kanske Revolu¬sjonen Den Franske Revolu¬sjon
- Stender¬samfunnet Stender¬for¬samlingen
- Uår I Jord¬bruket Stender¬for¬samlingen
- Borger¬skapets Fremvekst Den Franske Revolu-Sjon
- Stender¬for¬samlingen Den Franske Revolu¬sjon
- Den Franske Revolu¬sjon Napoleon
- Den Franske Revolu¬sjon Terror Og Kaos
- Napoleon Reformer
- Napoleon Krig
- Terror Og Kaos Napoleon
Utdrag
Når historikere periodiserer epoker legger de vekt på revolusjoner og når viktige politiske, vitenskapelige og teknologiske hendelser startet og sluttet.
Det blir et tydelig skille mellom de ulke epokene ved at tankesettet endres, det som tidligere ar normalen blir satt spørsmål ved.
På 1700 tallet vokste det frem nye filosofer som ønsket å spre kunnskap og fornuft til folket.
Dette vokser frem og blir starten på opplysningstiden en sentral person her er Francis Bacon som var den første som formulerte slagordet «kunnskap er makt».
Man kan regne den engelske revolusjon i 1688 som en start på epoke, dette var en ærerik revolusjon hvor den katolske kongen måtte tre av og hans protestantiske datter og svigersønn tok over makten.
Bytte av kongeparet ga underhuset mer makt over politikk og mulighet til å bestemme over kongen og flåten, dette er det første eksempelet på parlamentarisme som er et politisk system vi bruker blant annet i Norge i dag.
Legg igjen en kommentar