Opplysningstiden | Oppgave

Innledning
Opplysningstiden er viktig for at Norge fikk grunnloven, men ikke bare Norge også mange Europeisk land.

Det som er viktig med opplysningstiden var filosofer. Deres tanke tanker og ideer som ga til Amerikanske folk menneskerettigheter og uavhengighetserklæring.

Det som var viktig at mange blir fri fra religioner og kongen blir satt av gud og at kongene mistet sine makter i denne perioden.

Samfunnet blir mer åpnet og hadde frihet. Derfor Norge blir selvstendig land. Så derfor jeg vil fortelle om hvordan komme opplysningstidene til Norge og hva er sammenheng?

Innholdsfortegnelse
Innledning
Hoveddel:
Avslutning og Konklusjon:
Kilder:

Utdrag
De som er viktige fra opplysningstider som for eks. Johan Lockes: han har tenkte på staten og hvordan vi kan utvikle fra natur tilsandene hvor at folk deler makten med staten og at vi får rettigheter.

Annen person som franske filosofen Rousseau har snakket om folkesuverenitet. Mens en annen person Montesquieu: det som er viktig som han snakket om maktfordelingsprinsippet.

Ideer og tanker var utgangspunkt til mange stater blir delt og mer demokratiske. Denne prinsippet går på at makten deles inn i tre, og de er utøvende, den dømmende og den lovgivende.

En annen viktig ting til at Norge fikk grunnloven er sjuårskrigen. De hovedlandet var Amerika og Frankrike. Det er de som ledet til revolusjoner.

Hvor Storbritannia og Frankrike var mot hverandre og har kriget mye. Grunnen til krigen var handel og styring på området og makten over verden.

Krigen førte til at Storbritannia har styret havet og Frankrike har tapt mange områder i Nord Amerika.

Da Storbritannia blir sterk og fikk makt over Amerika og da Britannia satt regler og lover og høye skatter for amerikanske.

---

Det er det som førte til en full krig med Storbritannia og Amerika og i tillegg til at franke har delta i denne krigen og de vant krigene mot Storbritannia.

Vi ser at Amerika er starten til menneskerettigheter og de har tatt eller brukt ideer fra Montesquieu til å lage en demokratisk stat, ved at makten ble delt mellom presidenten og kongressen og nasjonalforsamlingen. men kvinner og slaver hadde ikke stemmerett.