Innledning
Opplysningstiden var en periode som stilte kritiske spørsmål til samfunnet. Senere opplevde styrer at folket begynte å forvente frihet, rettferdighet og demokrati, noe som førte til mye vold og uenigheter.

I hvor stor grad var den Amerikanske og den Franske revolusjonen påvirket av Opplysningstiden, og kunne de ha oppstått uten?

Utdrag
Den Franske revolusjon begynte i 1789 med stormingen av Bastillen som stort sett blir regnet som den utløsende hendelsen ettersom slaget var et viktig symbol på at folket kunne stå imot Eneveldet og Kongefamilien.

Revolusjonen besto av krig og uenigheter mellom det franske folket og Kongefamilien med Kong Ludwig XVI som øverste makthavende.

Frankrike var et stendersamfunn som vil si at folk hadde privileger. De rike, altså Adelen og Geistligheten, slapp for eksempel skatt til tross for at disse var de rikeste i landet.

Disse utgjorde omtrent 2% av befolkningen, som vil si at 98% av folket besto av tredjestanden som utgjorde resten av befolkningen som ikke var av Adel eller Geistlighet.

Disse ble skattet mye, og hovedgrunnen til dette var Frankrikes hyppige krigføringer, i denne perioden i Amerika mot Britene, noe som kostet mye penger.

Vi kan derfor se på den Amerikanske revolusjon som en av hovedgrunnene til at det oppsto en revolusjon akkurat på dette tidspunktet.

Denne urettferdigheten førte til slutt til at folket fikk nok og begynte å kjempe imot. Revolusjonen endte derimot med at Napoleon Bonaparte gjorde et militærkupp og tok over og fikk eneveldig makt.

---

Prinsippet var svært sentralt Opplysningstiden og dets funksjon er ideelt at makt skal kunne stanse makt, og derfor hindres maktmisbruk.

Den lovgivende makten vedtar lover. Den utøvende makten som sørger for at lovene blir gjennomført og iverksatt.

Ofte er dette presidenter eller en regjering og disse velges av folket, ellers kan dette være monarker.

Den dømmende makten tolker og anvender lovene i rettssaker og/eller i ulike konflikter.

I USA ble maktfordelingen delt inn slik at Kongressen er var den lovgivende makten, den folkevalgte presidenten var den utøvende makten og den dømmende makten var Høyesterett.

I Frankrike ble det delt inn ved at Nasjonalforsamlingen var den lovgivende makt, Kongen og Regjeringen var den lovgivende makt og Domstolene var den dømmende makt.

Opplysningstiden stilte kritiske spørsmål til hvordan samfunn ble styrt og satte i gang sammfunnsomveltninger.