Opplysningstiden

Innledning
Som navnet tilsier, var opplysningstiden preget av et hav av nye tanker og ideer som for ettertiden kom til å prege både samfunnet, folket og individet fram til i dag.

Den engelske revolusjon begynte rett før 1700-tallet, og skapte de første store samfunnsendringene.

Grobunnen for revolusjonen var folkets misnøye med styret til de ulike monarkene.

Selv om Parlamentet i prinsippet hadde makt over kongen i England og kunne vedta økning av skatter og avgifter, ble kongemakten styrket gjennom renessansen og reformasjonen.

Monarkene opererte på siden av Parlamentet og beslagla blant annet kirkegods for å finansiere staten, uten tilslutning fra Parlamentet.

Utdrag
«Alle mennesker skal ha rett til liv, frihet og streben etter lykke», er blant de viktigste setningene som står skrevet i uavhengighetserklæringen, og er selve ideen Amerika er bygges på.

Erklæringen var (og er) full av referanser til Lockes tanker og ideer om forhold mellom borger og styresmakt;

Makten skal kunne fratas når folket er misfornøyd, folket har en plikt til å fjerne tyranner og despoter som ikke respekterer de folkets rettigheter - «We the people» - folkesuverenitetsprinsippet.

Til tross for at både Jefferson og Locke hadde folkesuverenitetsprinsippet til felles, var Jefferson den første frihetstenkeren som la ordentlig vekt på individets rettigheter – i vid forstand.

Locke kjempet for individet, men lente seg mer over mot eliten og overklassen.

Dette var fordi Locke tok hensyn til britenes lange historie, de gamle rettighetene, og fordelene og institusjoner som fulgte med.

Men siden koloniene ikke hadde rukket å skape sosiale skillelinjer og strukturer i Amerika, ble synet på individuell frihet forandret.

Rett på streben etter lykke ble derfor årsaken til at Amerika var det nye håpet for mange mennesker.

Men selv om Amerika har gitt muligheter til millioner av innvandrere, er ideen om like rettigheter for alle mennesker bygget også et visst hyklersk preg.

Jefferson selv var blant annet slaveeier og hadde bygget opp store deler av sin økonomi fra tobakkplantasjen sin hvor produksjonen i stor grad var basert på slavearbeid.

I tillegg var heller ikke kvinner inkludert i slagordet «All men are created equal».

Likevel førte den sterke troen på individet til en etterhvert iboende skepsis til statsmakten og innblanding fra statsmakten i borgernes liv.

Hendelsene i Amerika tjente som inspirasjon for ytterligere hendelser i Europa, særlig den franske revolusjon.

Kong Louis måtte skaffe penger til statskassen og var avhengig av å øke skattetrykket.

I det franske standssamfunnet, som i rangorden bestod av kirken, adelen og tredjestanden, utgjorde tredjestanden 98 % av befolkningen.

Det var vanlige folk i tredjestanden som i så fall måtte belastes med økte skatter og avgifter.

Kongen var avhengig av å konferere med stenderforsamlingen på forhånd, og i mai 1789 ble stenderforsamlingen samlet for første gang på 175 år.

Den tredje standen ønsket naturligvis mer innflytelse en de to andre fordi de representerte en forholdsmessig mye større del av Frankrike.

Dette ble imidlertid avvist av kongen. Stenderforsamlingen ble oppløst og den tredje standen – folkets representanter – erklærte seg som den nye nasjonalforsamlingen.