Innholdsfortegnelse
Markedsformer

Monopol
- Definisjon:
- Det Er Forskjellige åRsaker Til at Det Kan Oppstå Et Monopol:
- De Fleste Monopoler Varer Ikke Evig:
- Naturlige Monopoler (Ikke Regulert Av Myndighetene I Et Land) Har Også Flere Negative Sider Ved Seg:

Monopolistisk Konkurranse
- Kjennetegn På Markedsformen:
- Eksempler På Bransjer/bedrifter:
- Oppgave:
- Da Ser Priskurven Slik Ut:
- Eksempel

Oligopol
- Kjennetegn:
- Eksempel

Differensiert Oligopol
- Kjennetegn:
- Eksempler

Utdrag
Et marked består av kjøpere og selgere og produkter eller tjenester. Det er en møteplass hvor kjøper og selger kan handle med hverandre.

Et slikt marked kan ta mange former, avhengig av hvem som sitter med makten og hvilke regler samfunnet har bestemt at skal gjelde i markedene.

Viktige egenskaper som skiller markedsformene:
1. Antall bedrifter/konkurrenter som tilbyr produktet i markedet
2. Antall kjøpere (vi forutsetter her at det alltid er mange kjøpere)
3. Om de tilbyr like (homogene) eller ulike (heterogene) produkter

---

Kjennetegn på markedsformen:
- Flere bedrifter som ikke kontrollerer markedet alene

- Produktene eller tjenestene som tilbys er nære substitutter (er gode erstatninger for hverandre)

- Produktene eller tjenestene kan skilles fra hverandre på merke, design, emballasje, omdømme og lignende

- Nye bedrifter kan etablere seg fritt i markedet (ingen etableringssperrer)

---

Fullkommen konkurranse er en teoretisk situasjon – forekommer sjeldent i det virkelige liv.

Kjennetegn:
- Det er mange tilbydere (bedrifter) og kjøpere (kunder). Ingen av tilbyderne er store nok til å påvirke prisen. Prisfast etterspørsel.

- Varene er homogene. Betyr at de er så like, at kjøper ikke er villig til å betale mer for produkter fra enkelte tilbydere.

- Det er full informasjon i markedet. Alle tilbydere og kjøpere har informasjon om priser og egenskaper ved produktene.

- Ingen offentlig prisregulerende tiltak

- Ingen etableringssperrer

Ved fullkommen konkurranse, der alle produsentene er bundet til markedsprisen – er bedriftene pristagere. Da bruker vi begrepet prisfast etterspørsel.

EKSEMPEL
Et eksempel kan være et grønnsaksmarked med mange boder, hvor de forskjellige produsentene selger samme type varer. Det er mange kunder – og det betyr lite for dem hvilken bod de kjøper fra.