Innledning
Hele verden har blitt snudd på hodet på grunn av den nye situasjonen som har oppstått. Coronapandemien er nå en realitet og skaper frykt, usikkerhet og ensomhet både i Norge og over hele kloden.
Tusenvis av nordmenn befinner seg i karantene eller isolasjon. Skoler og barnehager blir stengt, og planlagte konserter og arrangementer blir avlyst.
Vi blir oppfordret til å opprettholde avstand til våre medmennesker – ingen klemmer, ingen håndtrykk. Mange er usikre og bekymret fordi de ikke lenger har tilgang til de vanlige tjenestene og tilbudene, som for eksempel skolehelsetjenesten eller andre kommunale tjenester.
Innholdsfortegnelse
Det uvirkelige ble til virkelighet
Behov
En indre kamp
Håndtering
Påvirkning
Sosialisering
Sammen alene
Kilder
Utdrag
Maslows behovsteori danner grunnlaget for behov som påvirker og styrker vår atferd. De mest grunnleggende behovene må tilfredsstilles før vi kan søke å oppfylle behov på høyere nivåer.
Det første og mest fundamentale nivået i behovspyramiden er de fysiologiske behovene. Dette inkluderer behov for mat, søvn, drikke, oksygen og en balanse mellom aktivitet og hvile. Allerede her kan det oppstå utfordringer for noen i den nåværende krisen.
For mange ungdommer kan det være vanskelig å opprettholde en sunn søvnrytme. Døgnrytmen kan forstyrres når man ikke lenger har faste rutiner som skole.
Noen kan oppleve å legge seg sent om natten og måtte stå opp tidlig om morgenen for virtuell undervisning, noe som kan påvirke humøret og følelsene resten av dagen på grunn av mangel på søvn.
Samtidig kan andre oppleve å sove for mye hvis de tilbringer hele dagen på sofaen uten nok frisk luft og fysisk aktivitet. Mangel på søvn kan føre til tretthet og manglende energi, mens inaktivitet og isolasjon kan føre til rastløshet og en innesluttet følelse.
Den nye hverdagen har både positive og negative aspekter, selv om de negative trolig veier tyngst. Mange par og familier blir utfordret i denne situasjonen.
Par som vanligvis ikke tilbringer så mye tid sammen, kan nå oppleve å være sammen hele tiden, noe som kan føre til økt press og konflikter.
Dette kan resultere i flere krangler, familieproblemer eller til og med skilsmisser. På den annen side kan det også styrke relasjoner og føre til økt nærhet.
På samme måte kan den økte tiden sammen også ha konsekvenser for familiens dynamikk. For eksempel kan tette familier få enda sterkere bånd, mens barn som opplever utrygge og ustabile hjem nå må være sammen med foreldrene sine hele tiden, uten skole, fritidsaktiviteter eller venner å støtte seg til.
Dette kan påvirke deres følelse av trygghet negativt, spesielt da behovet for trygghet er mer fremtredende hos barn. Trygghet i barndommen er avgjørende, og mangel på dette kan etterlate varige spor senere i livet.
Legg igjen en kommentar