Innledning
Vold har vært en del av menneskets historie i lang tid. Fra sagaen om Gunnlaug Ormstunge (Engan, Tørdal, & Federl, ca. 1000) til moderne tekster som «Rustning» (Myrmel, 2018) og «Mine venner» (Isakstuen, 2021) har vold fulgt oss. Imidlertid har digitaliseringen intensivert eksponeringen for voldelige skildringer.

Utdrag
Først og fremst fører skildringer av vold ofte mot en normalisering av vold. Det kan igjen redusere empati og forståelse for voldens reelle konsekvenser.

I «Rustning» blir vold og seksualitet framstilt som statussymboler blant unge gutter, mens «Mine venner» gir en rå og forferdelig skildring av voldelige ønsker mot en annen person.

I tillegg er sagaen om Gunnlaug Ormstunge en saga som viser hvordan man, mot sunn fornuft, kan forsøke å bruke vold for å oppnå sine mål. Disse tekstene reflekterer en større sosial tendens der vold blir normalisert og glorifisert.

Det kan gjøre at folk blir mindre motvillige mot vold, og dermed forsterke voldsspiralen i samfunnet. Videre skaper disse skildringene en kultur der vold blir sett på som en god måte å oppnå mål eller løse konflikter på.

Dette er spesielt tydelig i «Rustning», hvor vold ikke bare er en del av karakterenes liv, men også et middel til å oppnå status og respekt blant jevnaldrende.

Denne normaliseringen kan, enten direkte eller indirekte, lede til dype psykologiske konsekvenser, spesielt for unge. Det er godt dokumentert at eksponering for vold er assosiert med en rekke mentale helseproblemer, inkludert angst, depresjon og post-traumatisk stresslidelse.