Innholdsfortegnelse
Gassutvekslingssystemet
Gassutveksling gjennom cellemembranen:
Insekter har trakeer:
Kjønnet - Forklaring formering
Enkjønnet
Tokjønnet (hermafrod itt)
Indre befruktning
Ytre befruktning
Yngelpleie
Formering – definisjoner
Ukjønnet formering - Forklaring
Todeling: encellete kan dele seg i to
Fragmentering: flercellete dyr deler seg i to eller flere individer
Partenogenese: jomfrufødsel, egg utvikler seg til et nytt individ uten befruktning
Knoppskyting: ut av kroppen på dyret vokser det en miniutgave – en knopp
Generasjonsveksling
Haploid
Diploid
Zygote
Kjønnet formering
Ukjønnet formering:
Kloning
Utdrag
Gassutvekslingssystemet
Gassutveksling vil si opptak av oksygen inn i organismen og utskilling av karbondioksid.
Dyr trenger nemlig oksygen til den aerobe celleåndingen. Der blir oksygen brukt til å lage energi, og karbondioksid er avfallsstoffet som dyrene må kvitte seg med.
Både hos enkelt bygde dyr uten spesielle organsystemer og hos dyr med mer avanserte bygde organer for gassutveksling, skjer gassutvekslingen ved diffusjon.
Likevarme dyr trenger mer oksygen og må derfor ha et avansert bygd gassutvekslingssystem med stor overflate, mens vekselvarme dyr kan klare seg med mindre oksygen og derfor et enklere gassutvekslingsorgan.
Gassutveksling gjennom cellemembranen: Eksempler er protister, nesledyr og leddmarker.
Alle encellete og enkle flercellete organismer må leve i vann eller i hvert fall et fuktig miljø for å ikke tørke ut. Disse dyra har direkte gassutveksling med omgivelsene gjennom cellemembranen.
Inni cellen hos de encellete dyra foregår den aerobe celleåndingen der oksygen blir brukt og karbondioksid blir produsert.
Siden det er mer oksygen i vannet utenfor enn inni cellen, går oksygen inn i cellen ved diffusjon, altså passiv transport.
Inni cellen er det etter forbrenningen mer karbondioksid enn i vannet utenfor, og karbondioksid blir også transportert ut ved diffusjon på grunn av konsentrasjonsforskjellene. Også enkle flercellete dyr tar opp oksygen og skiller ut karbondioksid ved diffusjon.
Insekter har trakeer: Trakeer er tynne, forgreinete kanaler som ender i luftsekker. Trakeer har trakéåpninger som enten kan være åpnet eller lukket.
Når disse er åpnet, kommer det luft inn i dem. Så trekker musklene i kroppen seg sammen for å presse luft ut av trakeene. Trakeene er sterkt forgreinet, hvilket gir en stor overflate.
Siden disse forgreiningene når alle kroppscellene, er ikke blodet viktig for transporten av oksygen og karbondioksid.
Selv om trakeer er effektive organer, regner man med at insektenes størrelse begrenses av det faktumet at de har denne typen gassutvekslingsorgan – det kan ikke forsyne et stort insekt med nok oksygen.
Legg igjen en kommentar