Forbrukerkjøpsloven | Vurdering | Oppgave | Rettslære

Innledning
Oppgaven omhandler en tvist mellom forbruker Gunn Wang (fbkjl. §1. 3. ledd) og en næringsvirksomhet (en bokhandel), med Stein Olsen som innehaver.

Ettersom dette er et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, står vi ovenfor et forbrukerkjøp (se fbkjl. §1, 2. ledd), og vi bruker derfor Forbrukerkjøpsloven (fkjl.) av 2002 (se fbkjl. §1, 1. ledd).

Her har Gunn Wang kjøpt en bursdagsgave hos en bokhandel den 2. januar. Hun forhandler seg til en billigere pris fordi det er få eksemplarer igjen av boken, og får da beskjed om at det ikke vil være mulighet til å få bytterett eller stille andre krav senere.

Da boken åpnes ved bursdagsdatoen den 10. februar, oppdager Wang at permen er skadet og at flere sider hadde tekst som ikke kunne leses.

På grunn av skaden ved boken velger Wang å reklamere, dette forsøker hun først den 11. februar, men siden butikken var stengt fikk hun først kontakt den 15. februar.

Utdrag
Varen det gjelder er en kokebok til en verdi av 599kr, men som ble solgt til Wang for 549kr. Dette er mest sannsynlig en artsbestemt vare da bøker vanligvis legges opp i store mengder.

Av den grunn vil det vanligvis være lett å erstatte den med en tilsvarende, men i dette tilfellet var boken Wang kjøpte en av få som var igjen.

Wang har i dette tilfellet oppsøkt bokhandelen og kjøpt boken i deres butikk. Boken er altså hentet av Wang på selgers faste forretningssted, og det er altså et hentekjøp (se fkjl. §5).

Ifølge fkjl. §7 skjer leveringen når forbrukeren overtar tingen, når det er snakk om hentekjøp gjelder altså det når forbrukeren har kjøpt tingen og forlater butikken.

Fkjl. §14, 1. ledd forteller at risikoen går over på forbrukeren når tingen er levert i samsvar med reglene i §7. Etter at Wang forlater bokhandelen med boken er det altså Wang som bærer risikoen ved boken.

I forbrukerkjøpsloven er det satt noen krav til tingens egenskaper. Tingen skal blant annet passe de formål som tingen vanligvis brukes til, og svare til det forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper (se fkjl. §15).

Kjøper man for eksempel en stol, må stolen kunne brukes til å sitte på uten at den ødelegges, og kjøper man en mobil kan man forvente at den skal vare i en lengre periode.