Eriksons åtte faser | Psykologi

Innledning
Eriksons åtte aldre, også kalt utviklingskriser, gir oss en grunnleggende forklaring på hva man kan vente seg av de forskjellige aldersgruppene innen hans teori om personlighetsutvikling, og som sier oss noe om de positive og det negative i hver gruppe.

Erikson var veldig opptatt av barnets sosiale og følelsesmessige utvikling og betydningen av miljøet et barn vokser opp i. Han mente også at pesonligheten til et menneske utvikler seg i åtte faser som er knyttet til et bestemt alderstrinn, de forskjellige fasene ble kalt menneskets åtte aldre.

Innhold
0 – 1 1⁄2 år (Spedbarnsalder): Grunnleggende tillit og mistillit.
1 1⁄2 - 3 år (Småbarnsalder): Selvstendighet eller tvil
3 – 6 år (Førskolealder): Initiativ eller skyldfølelse
6 – 11 år (skolealder): Arbeidsevne eller mindreverdighet
11 – 20 år (Ungdomstid): Identitet eller rolleforvirring
20 – ca.35 år (Ung voksen alder): Intimitet eller isolasjon
Ca.35 – ca.65 år (Voksen alder): Utvikling og stagnasjon
Ca.65 til dødsdom (Alderdom): Integritet eller fortvilelse

Utdrag
Dette er fasen hvor man blir sett på som voksen, en fase som byr på nye utfordringer, behov for å knytte bånd, være intime og tåle nærhet. I denne faen er det viktig å vite hvem man er, hva man vil og ha tillit og trygghet.

Om man ikke har nærhet og trygghet til dem rundt oss, så havner vi i en isolasjon som er ensomt og distanserende.

F.eks. Dette er alderen hvor man flytter hjemmefra, får seg en fast jobb, muligens barn og giftemål, man har en vis type nærhet og intimitet gjennom dagene og man er trygg på seg selv.

Har man ikke det så isolerer man seg, man blir ensom, kan få varige men (som depresjon, angst osv.), og det er vanskelig og komme seg ut og bli trygg på seg selv, og ikke minst vanskelig å bryte isolasjonen man har bygd rundt seg.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter