Innholdsfortegnelse
Grunnleggende tillit eller mistillit:
Selvstendighet eller skam og tvil:
Initiativ eller skyldfølelse:
Arbeidsevne eller mindreverdighetsfølelse:
Identitet eller identitetsforvirring:
Nærhet eller isolasjon:
Produktivitet eller stillstand:
Integritet eller fortvilelse:
Sensomotorisk fase (0-2år):
Preoperasjonell fase (2-7år):
Konkret operasjonell fase (7-11år):
Formell operasjonell fase (fra ca. 12år):
Utdrag
Eriksons psykososiale utviklingsteori legger vekt på miljøets avgjørende betydning for individets utvikling. Han har en utviklingsmodell, som går ut på at menneskets jeg eller dets psykososiale identitet, utvikler seg gjennom hele livet. Denne utviklinger skjer gjennom 8 faser og aldrer.
Disse ulike fasene går alle sammen ut på at mennesket opplever det sosiale samspillet med andre som en veksling mellom å få egne muligheter og behov tilfredsstilt, og ikke få dem tilfredsstilt.
Erikson sier at utfallet av hver faser er avgjørende for utviklingen i de andre fasene, for eksempel om en tidlig fase er positiv for et menneske, vil dette føre til at mennesket får tilfredsstilt sine behov.
Grunnleggende tillit eller mistillit: Dette er den første fasen i et liv, og er fra barnet er 0 år til det er 1,5 år. I følge Erikson skal barnet løse konflikten mellom tillit eller mistillit.
Om det er en positiv utvikling, så skal for eksempel barnet oppleve at verden er et trygt sted å være, og at deres nærmeste er til å stole på.
Det som er viktig med denne fasen er at barnet skal kunne slippe sine nærmeste ut av synet uten at det skal skape angst eller sinne.
Et eksempel på at dette er viktig for barnet før de andre fasene møter de er at barnet skal ha en følelse av jeg-identitet, som fører til at barnet kan være seg selv og er klar til å møte andre mennesker og generelt verden. Selvstendighet eller skam og tvil:
Erikson hevder at fra barnet er 1,5 år til det er 3år, skal barnet løse konflikten mellom selvstendig vilje på den ene siden og skamfullhet og tvil på egne evner på den andre.
I denne fasen hevder han også at barnet får adgang til språkets verden, og får derfor utrykt egne behov tydeligere. For eksempel om barnet er sulten, kan en si ifra skjøl enn at man må «gjette» seg til det, eller bruke kroppsspråk.
Ikke er det bare språket som kommer, men også det at barnet klarer å gå/løpe selv. Dette fører også til at barnet får større krav til seg selv.
Legg igjen en kommentar