Innledning
Velferdsstaten står overfor store utfordringer, som vil komme i fremtiden. Kostnadsnivået på dagens trygdeordninger kommer blant annet til å øke betydelig i de kommende årene.

I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for utfordringer velferdsstaten står overfor i fremtiden, drøfte årsakene og gjøre rede for politiske løsninger.

Utdrag
Norge har en velferdsstat, og velferdsstaten skal hjelpe enkeltmennesket fra vugge til grav. Men hva er velferd?

En definisjon på dette kan være; Idealer knyttet til sosial og økonomisk trygghet for den enkelte, kombinert med individets frihet.

Liberalisme, sosialisme, sosialdemokrati og konservatisme er ulike ideologer som kan støtte etableringen av en velferd.

Hva slags ideologi det blir, kommer an på hva folket velger å stemme på. Stemmer man at et parti fra venstresiden skal regjere, blir velferdsstaten mer offentlig, og alle skal delta med å opprettholde velferdsstaten.

Blant annet med å betale inn skatt. Dersom man stemmer på høyresiden blir velferdsstaten liberal. Altså at mennesker skal få en større frihet, og at det private skal spille en større rolle.

En velferdsstat er et samfunnssystem der staten griper inn i markedene, for å sikre innbyggernes velferd, og skape større grad av sosial og økonomisk likhet, enn det markedene klarer.

Det offentlige garanterer alle samfunnsmedlemmer hjelp, dersom de taper inntekt, har helseproblemer eller er i sosial nød. Dette kan man komme i på grunn av alderdom, sykdom eller arbeidsledighet.

Det er en rekke offentlige ordninger som blir tilbedt av velferdsstaten. Disse ordningene skal bidra til økt velferd.

Arbeidsledighetstrygd, gratis utdanning, helsetjenester, barnetrygd og barnehager, og alders- og uførepensjon. Disse offentlige tjenestene blir blant annet finansiert gjennom et høyt skatte- og avgiftssystem.

Velferdsstaten har ulike prinsipper. Hovedprinsippet er universalisme, som vil si at velferdsordningene skal gjelde for alle. Uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet og yrke.

To andre prinsipper er selektivitet( at noen velges ut) og desentralisering(Velferdsstaten skal være resultater av beslutninger). Etter at Norge fant olje i 1969, har Norges økonomi vokst i et rasende tempo.

Dette har ført til at Norge, i dag, er verdens rikeste land. Vi er et av landene med minst arbeidsledighet og lønnsforskjeller i verden.

I tillegg til dette har vi et oljefond, som stiller Norge i en særstilling i verdenssammenheng, spesielt med tanke på finanskrisen som er over oss.

Olje er en ikkefornybar energikilde, og reservene vil gå tomme om noen tiår. Dette er et problem. Inntekten vil avta, mens utgiftene øker.

Derfor er det viktig å gjøre velferdsstates utfordringer bærekraftig, slik at det er en sammenheng mellom tjenestene den tilbyr og disponible ressurser.

I Norge forholder vi oss til handlingsregelen, som innebærer at vi bare bruker en viss andel av Oljefondet på å tilføye velferdsstaten, som er om lag 4%.