Innledning
Alle individer har ulike behov og alle tilhører en sosial klasse med sosiale forskjeller. For barn og unge er det ekstra viktig at disse behovene blir tilfredsstilt og at de sosiale forskjellene ikke blir for store.

Norge er på verdenstoppen av de beste landene for barn og bo i. (unicef.no, 2020). Det er kanskje ikke så rart ettersom vi har et utmerket velferdssystem, et godt helsevesen, og et godt og trygt miljø og vokse opp i.

Til tross for dette ser vi at de sosiale forskjellene er stadig økende (Inga Berntsen Rudi og Leonhard Vårdal, 2020).

Vi ser også at de siste ti årene har antallet barn som lever i fattigdom økt i Norge, og forskjellene blir bare større. (Bernt G. Apeland, (2020) Det og bo i fattigdom kan føre til at de fysiologiske behovene som for eksempel nok mat ikke blir dekket.

Hvordan kan barn og unge i Norge få tilfredsstilt behovene sine? Og hvilke faktorer i oppvekstmiljøet er viktigst når vi skal forklare sosiale forskjeller?

Utdrag
Sosiale forskjeller kan ses på i forhold til en av Uri Bronfenbrenners (1917-2005) teorier. Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell dekker makro og mikro begrepene.

De omhandler hvordan våre relasjoner har mye å si for hvordan vi blir en del av samfunnet. Innenfor mikrosystemet handler det om hvordan vi som individ påvirker og påvirkes av de nærmeste relasjonene våre, for eksempel kjernefamilien, venner og skole.

De kulturelle normene og verdiene våre som er styrende for måten vi tenker og handler på er en del av makrosystemet, for eksempel religion som gir indirekte innflytelse.

Den viktigste delen i oppveksten vår er sosialiseringsprosessen, spesielt i barndommen vår. For et barn er den viktigste delen av sosialiseringen på mikronivå som vi også kan kalle for primærsosialiseringen.

Mikronivå er et nivå der man ser på de små bestanddelene av et system for å forstå hvordan systemet virker, og hva som skjer. (Bjørn Pedersen, (2021)

Det er her vi for første gang lærer normer og verdier, der familie og venner er de viktigste sosialiseringsagentene. Meads teori eller speilingsteori knyttes til at vi speiler oss i tilbakemeldingene vi får fra andre og tilpasser oss etter det. (Stian Haugen, Eva Kosberg, 2017, s. 103)

På grunnlag av sosialisering og tusenvis av responser bygges barnets selvbilde. Her er kjernefamilien og foreldrenes respons viktigst, mens sekundærsosialiseringen slik som ansatte i barnehager og skoler er signifikante andre.

Meads speilingsteori kan også knyttes opp mot Banduras imitasjonsteori. Mens Meads teori handler om at vi tilpasser oss tilbakemeldingene vi får så legger banduras teori på andre siden mer vekt på at vi tilpasser oss gjennom observasjon.

Vi kan også koble dette til sosial arv, Har du aldri lært og behandle andre med respekt så kan du heller ikke kunne videreføre dette til neste generasjon.

Har du observert gjennom primærsosialiseringen at dine nærmeste har en dårlig atferd så kan du ta med deg dette.

Det kan igjen føre til sosiale forskjeller ettersom du på din hverdagslige arena ikke klarer å følge de normene som er i samfunnet.