Innledning
Er det ikke betryggende å tenke på? At vi bor i en stat som har en ordning som gjør at den plikter til å ta vare på deg og meg.

Som sørger for vår trygghet og sikkerhet i tillegg til å yte en rekke velferdsgoder som blant annet, skole og utdanning, trygder og pensjon, energiforsyninger og kollektivtrafikk.

Det kalles for en velferdsstat. Norge lever etter den nordiske modellen som har som mål å omfordele velferdsgodene i samfunnet. Her er de fleste godene er universelle.

De kommer i hovedsak fra inntekter fra oljefondet og generelle skatter og gjelder for alle. Men hvordan ser egentlig velferdsstatens fremtid ut? Kommer den til å klare seg?

Vil vi klare å opprettholde alle de gode velferdsordningene sånn som før, eller må vi la noen ting privatisere seg? Finnes det noen endelig løsning?

Utdrag
Skatt kan defineres som en prestasjon eller ytelse til det offentlige fra det private. Alle privatpersoner skal betale skatt til staten. Enten via lønnsinntekter eller moms som man betaler i butikker.

For at en velferdsstat skal fungere må velferdsutgiftene kunne dekkes av statens inntekter. Av flere utfordringer ved velferdsstaten er det at vi har en aldrende befolkning en av de store utfordringene.

Som barn, ungdom og eldre mottar vi mye tjenester, trygder og overføringer fra staten, samtidig som vi betaler lite eller ingen skatt.

I perioden vi er yrkesaktive er det motsatt. I snitt betaler vi mer i skatter og avgifter enn det vi får tilbake.

Da er vi noe som kalles netto bidragsytere som vil si at vi har «gjort opp» for de tjenestene vi har brukt og de vi kommer til å trenge senere.

Nå er Norge i ferd med å få en eldrebølge. Gjennomsnittsalderen øker. Gruppen på eldre over 60 år vil øke kraftig fremover, og i 2030 regner man med at de vil utgjøre ca. en tredjedel av befolkningen.

Vi er i ferd med å få noe som kalles et 30-30-30 samfunn. Unge tar utdanning og kommer ikke ut i jobb før de er 30, de jobber i 30 år, pensjonerer seg når de er 60 og lever som pensjonist i 30 år før man går bort.

De unge får færre barn og de eldre har bedre helse, lever lenger enn før og representerer store fødselskull.