Tolkning av novellen Reykjavik

Innledning
Novellen Reykjavik er skrevet av den norske grafiske designeren og forfatteren Bjarte Daviknes Klakegg.

Den handler om en ung gutt som står frem som homofil til kameratene sine. Innen dem rekker å reagere, forestiller han seg ulike scenarioer som kan skje.

Først forestiller han seg at kameratene er forståelsesfulle, men når de ikke sier noe ser han for seg at dem gir han bank. Deretter ser han for seg et jordskjelv, før han til slutt vender tilbake til virkeligheten da Gunnar forestår at de går til havet og kaster kråkeboller. Hvilket problem prøver Klakegg å sette under debatt i novella?

Utdrag
Novellen har flere temaer, men det overordnede temaet kommer tydeligst frem i teksten.

Dette temaet er identitet. Jeg-personen er en ung gutt i begynnelsen av tenårene som har oppdaget at han er homofil, og når han skal fortelle dette til kameratene sine tar frykten for alle fordommene deres overhånd. På denne måten viser novellen oss hvor mye relasjoner og identitet henger sammen, og hvor viktig disse relasjonene er når vi bygger identiteten vår gjennom livet.

Relasjoner er spesielt viktige i tenårene, ettersom dette er en periode av livet der de fleste er litt ekstra hormonelle og sårbare.

Dersom en føler seg usikker på relasjonene sine, tør vedkommende kanskje ikke å vise sin sanne identitet. Et annet tema, som kanskje er et mer underliggende, er forholdet mellom indre og ytre virkelighet.

Vi mennesker går gjerne rundt med sårbare og overveldende tanker som kanskje aldri kommer til uttrykk, slik som jeg- et gjør. Alle scenarioene som blir beskrevet i novella, blant annet jordskjelvet, foregår i jeg- personens hode: «Med eit sukk opnar jorda seg under meg». For han føles de svært virkelige, selv om de ikke er det.

Novellen viser at den indre virkeligheten i oss mennesker i noen situasjoner kan være verre enn den egentlige virkeligheten. Slik som jeg-personen, liker vi å se for oss det verst tenkelige scenarioet.

Reykjavik skildrer alle de katastrofale scenarioene hos jeg-et, som til slutt viser seg å kun være tanker. Hans seksualitet viser seg nemlig å bety mye mindre for kameratene enn det han hadde forestilt seg, da Gunnar til slutt sier: «Kom, så går vi og pælmar kråkebollar på havet».

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå