Innholdsfortegnelse
Oppgave 2
Referanseliste:

Utdrag
«En trommel av øyne» er skrevet av Astrid Hjertenæs Andersen, og den er fra diktsamlinga «Frokost i det grønne».

Diktsamlinga ble gitt ut i 1964, og diktet kan plasseres i modernistisk sammenheng. Modernismen regnes innenfor litteratur som en mulig tidsangivelse rundt 1890-1970, og omhandler spesielle litterære trekk.

Modernistisk litteratur kjennetegnes ved for eksempel frie vers og atypiske motiver, samtidig med at det i stor grad settes søkelys på språket. Det er på denne måten man kan eksperimentere med litteraturens uttrykk (udatert, udatert).

Etterkrigstiden beregnes i norsk historie fra krigens slutt i 1945 og frem til rundt 1970, diktet ble derfor også skrevet i etterkrigstiden (Gjerde, Åsmund, 2021). Navnet på diktet er «En trommel av øyne», det kan minne om en slags ensomhets og angstfølelse.

Diktet starter slik «Stirrende øyne tetner omkring meg», og deretter «Venter bevegelse». Så her virker det som personen føler seg overvåket, og anspent.

Det tyder veldig på angst, og angsten er et kjennetegn for modernismen. Navnløse jeg-fortellere er også et kjennetegn for modernismen, og i første setning står det «meg» som fortelleren i diktet.

Videre står det «Sort blekksprut som svelget nekter», «Veggene nærmer seg uten lyd». Denne «sorte blekkspruten» kan være den klumpen i halsen man får i halsen når man for eksempel er redd og nervøs.

Mens det at veggene nærmer seg, kan være at personen føler en eller annen form for press, uten at den ser en mulig vei ut.

Dette var det første verset i diktet, og det var sterkt preget av følelsen angst. I andre vers, linje tre står det «kler meg i solbriller», og videre står det «vin hjelper ikke».

Fremmedfølelsen er i modernismen det viktigste tema. Fremmedfølelsen er en følelse av å ikke være hjemme i verden.

Det er en opplevelse av at verden er fremmedartet og uforståelig, og av at man ikke forstår sin plass i verden.

En side ved dette er opplevelsen av at det ikke er noe samhold eller felleskap mellom menneskene, og at moderne mennesker bare er ensomme individer uten tilhørighet til hverandre (Christiansen,Jostein,m.fl.udatert).