• Norsk
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 6
  • Ord: 1037

Innledning
Novellen «Penelope og Elinor» er skrevet av den norske forfatter og musiker Jo Nesbø i 2001.

Temaene i novellen «Penelope og Elinor» er utroskap og misbruk av trofasthet.

Novellen tilhører novellesamlingen Karusellmusikk, som er den første novellesamlingen til Jo Nesbø.

Nesbø debuterte med krimromanen Flaggermusmannen i 1997, og har senere skrevet flere kjente romaner som blant annet Snømannen, Hodejegerne, Panserhjerte og Politi.

Samtidig som novellesamlingen Karusellmusikk ble utgitt ble også et platealbum med samme navn utgitt.

Albumet er et soloalbum av Jo Nesbø og navnene på hver av sangene i albumet tilsvarer en novelle i novellesamlingen.

Utdrag
«Penelope og Elinor» handler om en mann som er på vei til en kvinne, han var på vei til henne når han møter en gutt som sitter foran en båt.

Mannen og gutten tar en røyk sammen og de begynner å snakke om båten.

Mannen lurer på hvem som eier båten og gutten forteller at en mann med navn Jan Jonasen eier og bor i båten.

Videre forteller han at Jonasen var gift med en som het Penelope, men også hadde en elskerinne som het Elinor. Alle som bodde der visste om Jonasen og Elinor, alle unntatt Penelope.

Elinor ble gravid og Penelope fant ut av det. Det var da Jonasen kjøpte båten og flyttet inn der.

Når gutten har fortalt ferdig snur jeg-personen seg og går. På slutten får vi vite at jeg- personen er gift, og man skjønner at kvinnen han er på vei til er en elskerinne og at han er utro.

I novellen er det brukt flere virkemidler. Et eksempel på et symbol er filteret på røyken. Jeg-personen liker ikke den tørre følelsen han får fordi det det minner ham på da han var mindre og ble tvunget til å spise Glava.

Selv om han ikke liker det, så røyker han likevel. Det er et symbol på elskerinnen hans. Han liker det ikke fordi det minner han på at han har en kone, men han er med henne likevel.

Et annet virkemiddel i novellen er gjentakelse. Et ord som blir gjentatt flere ganger er ordet «måkeskrikene».

Det et gjentatt tre ganger i novellen; «Røyken fylte bilkupéen, men jeg visste at hvis jeg rullet ned bilruta ville jeg høre måkeskrikene», «Jeg kunne høre måkeskrikene nå» og «Jeg skrudde opp radioen, men selv med nedrullede vinduer kunne jeg høre de kalde måkeskrikene.» Måkeskrikene kan også være et symbol for samvittigheten til jeg-personen.