Innholdsfortegnelse
Del a – Kortsvar
Del B – Langsvar
- Oppgave 2
- Teknologi Fører Ikke Til Fremskritt

Utdrag
Hovedformålet med Facebook-siden til språkorganisasjonen Noregs Mållag er at folk skal melde seg inn i organisasjonen deres.

Facebook-siden har tatt i bruk de retoriske appellformene for å oppnå dette formålet, og det skal jeg gjøre greie for.

Noregs Mållag bygger sin etos gjennom at de en offisiell, samlende organisasjon for dialektene og det nynorske språk.

Etosappellen kommer til uttrykk ved at siden fremstår som seriøs og profesjonell, i tillegg til at de allerede har flere tusen medlemmer som liker eller følger organisasjonen på Facebook.

Ved at organisasjonen skaper troverdighet til potensielle medlemmer, vil dette være med på at formålet deres blir vellykket.

Avsenderen ønsker å overbevise gjennom patos. Ved å fokusere på en felles norsk identitet og skrive «Saman er ein mindre åleine!» vil mottaker settes inn i en følelsesmessig tilstand. Funksjonen ved å referere til påstanden «...

Noreg var ein av dei fyrste formelt flerspråklege statane i verda?» forteller oss at det nynorske skriftspråket har en spesiell betydning, både for nordmenn selv og for den norske språkhistorien.

Gjennom en faktabasert og logisk framstilling virker teksten overbevisende. På Facebook-siden styrkes logos i informasjonen vi får i de fire tekstboksene.

At det er 600 000 nordmenn som bruker nynorsk, er et argument som Noregs mållag bruker for å bevise nynorsk talende i Norge at det og melde seg inn i en felles organisasjon, vil være med på å skape samhold.

På bakgrunn av at Facebook-siden er profesjonell, at Noregs Mållag ønsker å skape et nynorsk samhold og har faktaorientert informasjon, vil hovedformålet fungerer slik Noregs Mållag ønsker.

---

Diktet «Aldri før» fra 1985 er skrevet av den norske forfatteren Rolf Jacobsen, som tidlig brakte teknologien inn i norsk poesi. «(mayday)» er et dikt av Lars Saabye Christiansen fra 1993.

Tema i begge tekstene er teknologisk utvikling, nærmere bestemt den negative teknologiske utviklingen. I tillegg karakteriserer frykt og fremtidspessimisme diktene.

Hvilke andre likheter og forskjeller er det mellom de to diktene, og hvilke modernistiske trekk finnes i de to? Modernismen var en viktig periode som slo for fullt ut i Norge rundt 1950.

Rolf Jacobsen er et viktig unntak som skrev modernistisk fra 1933. På slutten av 1800-tallet ble det stilt spørsmål rundt den tidligere måten å oppfatte verden på.