Innledning
Å forsøke å etablere rettferdighet i et samfunn preget av urettferdighet er en formidabel oppgave, men dette er nøyaktig det Medea prøver å oppnå i tragedien som bærer hennes navn.
Handlingen utspiller seg i det gamle Hellas, og den berømte greske forfatteren Euripides skapte dette verk i 431 f.Kr.
Han trakk inspirasjon fra figurer i gresk mytologi for å bringe historien til live. Euripides var kjent for sin evne til å tenke utenfor konvensjonelle rammer, og hans teaterstykker utforsket ofte umoralske karakterer og provoserende situasjoner, noe som gjør "Medea" til intet unntak (Amundsen & Kraggerud, 2019).
Innholdsfortegnelse
Fabel
Kontekst
Tema og budskap
Hovedrollene:
Konklusjon
Litteraturliste:
Utdrag
Tema og budskap
Som i mange andre greske tragedier fra antikken, utforsket "Medea" temaet hevn på en grundig måte. Gjennom hele stykket planla og iverksatte hovedkarakteren, Medea, sin hevn mot Jason.
Hennes handlinger, inkludert drapet på sine egne barn og sendingen av forgiftede gaver til prinsessen, var drevet av en intens lengsel etter hevn.
Selv i prologen til stykket uttrykker Ammen og Barnepasseren sin bekymring for hva Medea kan komme til å gjøre som en følge av Kong Kreons beslutning om å forvise henne.
Dette antyder tidlig i stykket at hevn er et sentralt tema som vil utspille seg. Hver scene og hendelse bygger opp mot klimakset av Medeas ultimate hevnhandling.
Stykket understreker også at handlinger har konsekvenser, noe som blir et viktig underliggende budskap i "Medea". Jason brøt sitt ekteskapsløfte til Medea, og som en følge av dette bruddet hevnet hun seg på ham.
Medea selv er ikke immun mot konsekvenser, da hun blir forvist og senere må flykte på grunn av mordet på sine egne barn.
Det er mulig at Euripides skrev dette stykket for å minne folk om viktigheten av å holde løfter og ikke svikte sine nærmeste, kanskje som en måte å advare mot å trosse gudenes vilje.
Gjennom dette budskapet kunne han ha ønsket å skape en kontrast til virkeligheten og oppmuntre folk til å verdsette det de hadde og reflektere over konsekvensene av sine handlinger før de utførte dem, i et forsøk på å oppnå katarsis hos publikum.
Hovedrollene:
Selv om Medeas uforutsigbare og umoralske handlinger kan tyde på det motsatte, er hun likevel den sentrale protagonisten i stykket.
Det som gir henne denne heltinnerollen er at Medea er den eneste karakteren i stykket som faktisk oppnår sine mål.
Alle de andre karakterene enten dør eller ender opp i elendighet. I tillegg er handlingen i stykket sentrert rundt henne, noe som er et typisk kjennetegn på en protagonist.
Legg igjen en kommentar