Innledning
8 Great suites, Suite No.7 in G Minor, HWV 432: No. 6 (også kjent for navnet passacaglia) er et verk av George Friedrich Haendel.
Verket ble skrevet rundt 1720, som gjør det til et verk fra sen-barokken. Som mange av Haendels verk er dette skrevet rundt perioden 1710-1750.
Noen av hans andre verk i denne perioden er Water Music(1717), Messiah(1741) og Royal fireworks(1749).
Under barokkens tid var staten og Gud satt i fokus, noe som gjenspeilte veldig i musikken på denne tiden og.
Haendel var en sønn av hofflege, som betydde at han var født i ganske god velstand.
Utdrag
Det er disse akkordene som blir spilt i denne rekkefølgen: Gm, Cm, F, Bb , Eb , A-dim, D og til slutt Gm igjen.
Ved å følge den tonale kvintsirkelen, så høres det ut som man får en synkende effekt. Når man spiller en kvart opp og en kvint ned, så vil man nemlig ende opp med å spille seg ned igjennom skalatrinnene.
Dette er en metode som ble mye brukt i barokken, og blir brukt mye selv den dag i dag. I tillegg til denne synkende effekten, så ender denne akkordrekken i en II-V-I avslutning, som også er en veldig normal men kraftig og tilfredsstillende måte å ende på.
Originalt så er det egentlig Dm som er femte-trinnsakkorden i G-mollskalaen, men tersen har blitt hevet slik at det blir en dur-akkord.
Dette er et ganske normalt triks å gjøre, siden det gir en god og utfyllende kontrast fra dominanten til tonika.
Denne rekken med akkorder følger igjennom hele stykket, og man kan kalle det veldig repetitivt.
Derfor har nemlig komponisten valgt å legge til et par virkemidler fra epoken for å gjøre stykket mer interessant å høre på. Allerede fra takt 9 ser man at komponisten velger å benytte seg av videre-spinning.
Dette konseptet med å holde en melodilinje, som oftest en basslinje, gående uten stopp var noe som kom med epoken, og er en stor klassiker innenfor epoken.
Men for å legge til enda mer variasjon, så endres videre-spinningen fra bass til melodilinjen.
Denne endringen skjer ofte igjennom hele stykket, og er der for å gi lytteren mer variasjon som gjør stykket mer spennende. Takt 9 til 16 er et eksempel på dette.
Legg igjen en kommentar