Innholdsfortegnelse
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778)- mennesket er født fritt
Kvinnenes stilling i den franske revolusjon
Materialistiske og idealistiske perspektiver på den franske revolusjonen
Romantikken
- Tvilen på framskrittet
- Mennesket, naturen og kunstene
- Kulturers ulikhet
- Romantikken, frihet, fornuft og framskritt
Den industrielle revolusjon
- Inngjerding, folkevekst og hjemmeindustri
- Fra hjemmeindustri til fabrikksystem
Hvorfor Storbritannia?
- Jernbanen og dampskip
Organisering og finansiering
Framskrittets pris
Utdrag
o Rousseau var en filosof og han var kanskje den viktigste informasjonskilden for revolusjonen.
o Han var en kompleks tenker og mange av hans ideer ble sentrale i den franske republikken.
o Han utga flere samfunnskritiske verk.
o På en side blir han sett på som en av de ledende franske opplysningsfilosofene mens på den andre siden satt han spørsmålstegn ved troen på framskrittet, opplysningstidens kongstanke.
o I avhandling om kunstene og vitenskapen (1750) avviser han at menneskene selv har bidratt til menneskehetens fremgang.
---
o Rousseau mener makten må deles mellom en lovgivende og en utøvende makt. Lovgiverne er representanter for folket og skal vedta de reglene som utøveren skal håndheve.
Dersom den utøvende myndighet ikke lytter til folkets røst, bryter han med den pakten Rousseau mener må ligge til grunn for et godt styresett.
o Rousseau forsvar for demokratiet gjorde ham til den franske revolusjonens viktigste filosof. Tanken om at staten og samfunnet må bygge på allmennviljen, var et sterkt argument mot eneveldet i Frankrike.
Rousseau er, i likhet med Locke og Jefferson, opptatt av at statens makt kan trekkes tilbake dersom den ikke uttrykker folkets vilje.
o Rousseaus begrep om allmennviljen inneholder samtidig en stor fare for flertallstyrrani. Dersom majoriteten kan tvinge mindretallet inn under seg kan dette oppstå.
o For å unngå flertallstyranni ble det derfor lagt inn sperrer på hva slags lover som kunne bli vedtatt.
Både USA og Frankrikes nye grunnlover bygde på erklæringer som skulle sikre individets umistelige rettigheter.
---
o På 1700-tallet kom det tradisjonelle livet i jordbrukssamfunnet til å endre seg enormt.
o I England fikk også landskapet en ny utforming.
o Store områder med skog og beitemarker som tidligere hadde vært åpne for alle til å bruke, ble inngjerdet. Gjerdene gjorde det lettere å ha kontroll over husdyrene, og avlingene kunne bedre beskyttes.
o Jordeiere kjøpte opp og samlet spredte små jordlapper til større enheter som de kunne dyrke mer effektivt.
o Nye dyrkningsmetoder og plantesorter førte til en kraftig økning i matproduksjonen.
Legg igjen en kommentar