Innledning
Historisk bakgrunn: Egen grunnlov i 1814 og unionsopphøring med Danmark etter over 400 år. Gikk inn i løsere union med Sverige.

Grunnloven i seg selv et bevis på at nasjonale strømninger hadde gjort seg gjeldende. Utover hele 1800-tallet ser vi en økende interesse for en nasjonal identitet i Norge.

Dette nasjonsbyggingsprosjektet kom til å påvirke litteraturen og kulturen på mange måter, ikke minst i romantikken.

Som periode: Vanskelig å tidfeste i Norge. Fantes romantiske trekk i for eksempel Maurits Hansens forfatterskap tidlig på 1800-tallet, men tydelig romantikkinspirerte diktere får vi først med Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven på 1830-tallet.

Da regnes romantikken som over i resten av Europa. Ordet «romantikk» om en periode i kunst- og litteraturhistorien, er svært omfattende, og inneholder flere ulike retninger.

Vi skiller mellom universal- og nasjonalromantikk. Universalromantikken står for et sett ideer og forestillinger som gjør seg gjeldende over landegrensene.

For eksempel et nytt og oppvurdert syn på naturen, inderlige følelser og at kunstneren blir sett på som et inspirert og originalt geni.

Innholdsfortegnelse
Historisk bakgrunn
Som periode
Natur og ånd, originalitet og lengsel
Norsk litteratur 1800-1850
Vår første romantiker; Maurits Hansen

Utdrag
Norge får en egen nasjonallitteratur. Samtidig lar de norske forfatterne seg inspirere av internasjonale trender, og særlig folkediktningen er internasjonalt stoff.

Litteraturen blir fortsatt skrevet på dansk. Av de første romantiske forfatterne er Maurits Hansen mest kjent.

Likevel er det Wergeland og Welhaven som har beholdt en litteraturhistorisk posisjon utover tiden de virket i.

De skrev i 1830-årene, det tiåret da romantikken i alt sitt mangfold definitivt bryter gjennom i norsk diktning.

Vår første romantiker; Maurits Hansen: Han er blitt kalt den første store fortelleren i norsk litteratur.

Han skrev romantiske bondefortellinger, som Luren, og trolig verdens første detektivroman, Mordet paa Maskinbygger Roolfsen, i tillegg til noveller og lærebøker.

Hansen hadde mange lesere i samtiden og har også inspirert senere forfattere som Camilla Collett og Henrik Ibsen.

I Hansens bøker oppklares gåter i nåtiden gjennom å avdekke hendelser som har skjedd på et tidligere tidspunkt.

Dette er typisk for krimsjangeren, men ligner også Ibsens retrospektive teknikk (tilbakeskuende fortellermåte, det som skjer i nåtid forklares med hendelser i fortiden).