Kognitiv psykologi i historisk perspektiv

Innholdsfortegnelse
I begynnelsen var ”psyken”
Strukturalismen
Funksjonalismen
William James og vitenskapen om det mentale liv
Hermann Ebbinghaus og hukommelsespsykologien
Empirisk grunnholdning
Gestaltpsykologi
Psykologiens organisasjonsprinsipper
Gestaltprinsippet som fundamental psykologisk lovmessighet
Psykoanalysen
Nye retninger
Psykoanalyse og kognitiv psykologi
Behaviorismen
Stridsspørsmål i bevissthetspsykologien
John B. Watson og den tidlige behaviorismen
Fra SR til SOR
Humanistisk psykologi
Psykologien får bevisstheten tilbake
Teorien om selvet
Den kognitive ”revolusjonen” – psykologien får ”forstanden” tilbake
Den intelligente intelligensen
Menneskelig informasjonsbehandling
Skjemabegrepet
Begrensninger i menneskelig informasjonsbehandlingskapasitet
Sosial kognitiv teori og menneskets personlighet\
Sirkelen er sluttet

Kognisjon som informasjonsprosessering
- Informasjonsprosessering og datamaskiner
- Nervesystemet som informasjonsprosesser
- Kommunikasjon som informasjonsprosessering
- Hukommelse som informasjonsprosessor
- Sensorregister
- Korttidshukommelse
- Langtidshukommelse
- Begrepene kontroll og informasjon
- Nivåprosessering

Struktur, funksjon, komputasjon og kognitive flaskehalser
- Datamaskin eller hjernen som modell?
- Nevral nettverk og parallelt distribuert informasjonsbehandling

Konklusjon
- Noen sentrale begreper og distinksjoner i informasjonspsykologien
- System for prosessering av informasjon
- Kognisjon som komputasjon
- Viktige distinksjoner
- Vane, skjema og strategi
- Ulike typer hukommelse
- Listeformat
- Vår analysemodell

Utdrag
I boken om kognitiv psykologi ble det fremhevet at det har vært betydelige faglige omveltninger innenfor psykologifaget, også kjent som den kognitive revolusjonen.

Disse endringene har hatt stor innvirkning på hvordan vi forstår moderne psykologi og har satt faget i et kognitivt perspektiv, både når det gjelder forskning og praktisk anvendelse.

Sentralt i denne tilnærmingen er evnen til å registrere, tolke, lagre og bruke informasjon.

I begynnelsen var ”psyken”
I løpet av sin utvikling har psykologien tatt en sving fra å studere "det mentale apparatet" til å observere objektiv atferd, før den igjen har vendt tilbake til å fokusere på de mentale strukturene og prosessene.

Dette viser hvordan psykologiens fokus og tilnærming har utviklet seg over tid, og hvordan det stadig skjer endringer i måten psykologien nærmer seg og forstår menneskelig adferd og mentale prosesser på.

Strukturalismen
I Leipzig i 1879 presenterte Wundt konseptet om "Det vitenskapelige studiet av bevisstheten" basert på observasjoner.

Hans mål var å studere de underliggende kjemiske prosessene i kontrollerte omgivelser for å identifisere grunnstoffene som danner mer komplekse bevissthetstilstander.

Wundt kategoriserte bevisstheten i to hovedkategorier: sanser og emosjoner.

Sansene refererer til objektive oppfatninger som mottas gjennom stimulering av sansene, mens emosjoner refererer til subjektive oppfatninger.

Wundt mente at assosiasjoner var den primære mekanismen som dannet mer komplekse bevissthetstilstander, og at dette var basert på likhet, nærhet i tid og naboskap i rom.

På den annen side mente Külpe at mentale aktiviteter som tenkning, bedømmelse og sansning burde fokuseres på i stedet for de statiske elementene Wundt studerte i Leipzig.

Külpe snakket om "bildeløs tenkning", og hevdet at tanken var en egen selvstendig bevissthetskategori som ikke var utledet av sansene. Samtidig var IQ et hett tema, spesielt med arbeidet til Binet.

Disse ulike synspunktene viser hvordan psykologiens fokus og tilnærming har utviklet seg over tid, og hvordan ulike teoretikere har hatt forskjellige tilnærminger til studiet av bevissthet og mentale prosesser.

Funksjonalismen
Darwinismen førte frem mennesket som en aktiv deltaker som interagerer med utfordringer i det fysiske miljøet.

Målet var å studere hvordan psykologiske prosesser fungerer for å tilpasse seg omgivelsene, inkludert hukommelse, tenkning og læring.

Ved å kartlegge funksjonene til disse grunnleggende mentale prosessene hos mennesker, kunne man bedre forstå hvordan de bidrar til handling og aktivitet i omgivelsene.

William James og vitenskapen om det mentale liv
James introduserte teorien om at bevissthetens funksjon er å hjelpe individet med å takle situasjoner som er nye og ikke kan håndteres utelukkende ved hjelp av biologiske instinkter eller tidligere innlærte vaner og rutiner.

James var opptatt av å undersøke de irrasjonelle elementene som emosjoner og mente at psykologien måtte studere både menneskets atferd og bevissthetens innhold for å få et fullstendig bilde av psykologiske fenomener.

Hermann Ebbinghaus og hukommelsespsykologien
Ebbinghaus var en pionér innenfor studiet av hukommelse på grunn av hans arbeid med meningsløse stavelser, som ikke var påvirket av tidligere læring, for å identifisere prinsippene bak menneskelig hukommelse.

Hans oppdagelse av glemselskurven var også banebrytende. Ebbinghaus fant ut at når materialet er godt organisert og meningsfullt, blir kurven betydelig flatere.

Dette antyder at læring og hukommelse er nært knyttet til vår evne til å forstå og skape mening i det som blir lært.