Innledning
Sykkelen har vært en del av hverdagen vår i lang tid nå, men dens historie strekker seg tilbake til langt tidligere tider enn mange tror.

I dag er sykkelen ansett som et rimelig og praktisk transportmiddel, og en gjennomsnittsfamilie på fire kan spare over 15 000 kr i året ved å velge sykkel fremfor bil.

Gjennom årene har sykkelen gjennomgått store forandringer, og jeg har valgt å utforske og skrive om disse i min særoppgave.

Fra den enkle sykkelen uten pedaler til dagens avanserte sykkelteknologi, er det fascinerende å se hvordan sykkelen har utviklet seg til å bli et så viktig og populært transportmiddel i dagens samfunn.

Innholdsfortegnelse
Forord:
Innledning:
Historikk:
Sykkelens Etablering I Norge:
Så Kom Girene Da…
Rammen:
Litt Om Hvert Enkelt Rammemateriale:
Styret:
Hjulet:
Demping:

Utdrag
Sykkelens etablering i Norge:
Mot slutten av 1870-tallet begynte velocipeder å bli mer vanlige syn i Norge, og i 1880-årene fikk skandinavisk syklisme virkelig vind i seilene, og var faktisk tidligere ute enn resten av verden.

Den 9. januar ble Kristiania Velocipedklubb stiftet, og senere ble rivalen Kristiania Bicycleclub etablert. Grunnen til opprettelsen av sistnevnte klubb var at et utvist medlem fra Kristiania Velocipedklubb hadde opptrådt "ukorrekt" i klubbens uniform på Kontraskjæret, noe som gjorde utviste medlemmet sint og førte til etableringen av en ny klubb.

Også i andre norske byer ble sykkelinteressen stadig større. I 1888 var det 12 sykkelklubber spredt utover forskjellige byer i Norge.

Baneløp var spesielt populært i begynnelsen, og det første offisielle baneløpet ble holdt på Kontraskjæret i Kristiania i 1884.

På den tiden da sykkelen var på fremmarsj, var det mange skader som ble forårsaket av veltepetterne. Dette var særlig et problem på dårlige veier og i nedoverbakker. En mann ble til og med drept i en stygg sykkelulykke under en utflukt på Bygdøy.

Forsøk ble gjort for å redusere faren, blant annet ved å lage sykler med mindre hjul, sykler med det minste hjulet foran og sykler med tre hjul.

Men ingen av disse alternativene slo særlig an i Norge, og til tross for problemene ble Veltepetteren veldig populær.

Senere ble sykkelen billigere og billigere, og massproduksjon og standardisering gjorde at sykkelen ikke lenger var forbeholdt de rike.

På 1880-tallet kostet en velociped i Norge mellom 300-450 kroner, mens i 1895 var prisen nede i 250 kroner.

Dette utgjorde 25-35% av en industriarbeiders årslønn. Sterk konkurranse mellom produsentene var en av årsakene til at sykkelprisene falt drastisk ved århundreskiftet.