Hvilke faktorer førte til Norges utvikling som velferdsstat?

Politikken i etterkrigstiden:
Da krigen var over startet kampen om hvem som skulle styre Norge fortløpende.

Arbeiderpartiet fikk stor oppslutning i Norge etter krigen, med Einar Gerhardsen i spissen.

Å gjenreise Norge sto høyt på agendaen til arbeiderpartiet og resten av de politiske partiene i landet.

Gjennom et tverrpolitisk samarbeid fikk partiene utarbeidet et fellesprogram for hele landet.

Det ble også dannet en midlertidig nasjonal samlingsregjering, ledet av Einar Gerhardsen.

Økt sosial ulikhet:
Men det gikk ikke bedre for alle på denne tiden. I 50-årene begynte forskjellene på rike og fattige å bli veldig tydelige.

Mange europeiske land, Norge inkludert, hadde opplevd stor økonomisk vekst og forbedring av samfunnslivet.

Men ekstrem fattigdom preget flere afrikanske land, de sosiale forskjellene i verden var altså enorme. Norske folk fikk stadig høre nyheter fra de mer krigsfylte delene av verden.

Ungdomsopprøret:
Dette gjorde at ungdommen begynte å stille spørsmål til forskjellige normer i samfunnet og utvikle sine egne tanker om hvordan ting burde være.

Kvinnefrigjøring ble et viktig tema i opprørstiden, kvinner krevde likestilling i arbeidslivet, gode barnehagetilbud og selvbestemt abort og tilgang til prevensjonsmidler.

Ellers kunne nå både menn og kvinner gå med bukser, det ble mer normalt å ha sexpartnere før ekteskap, og folk begynte å kjempe for homofiles rettigheter.

Innhold
- Etter krigen
- Politikken i etterkrigstiden
- Økt sosial ulikhet
- Politisk misnøye
- Ungdomsopprøret
- EF-folkeavstemninga i 1972
- Velferdsstaten Norge
- Politisk endring 80-tallet
- Oljefunn på Norsk sokkel
- EU-folkeavstemninga i 1994
- Norges utvikling som velfertstat
- Kilder:

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter